Ami go home!

Vietnam-krigen har fått mange til å se konfliktene på det asiatiske kontinent i et nytt perspektiv.

Kjell Cordtsen
Cordsen var tidligere redaktør av Orientering, og med ved navneskiftet til Ny Tid i 1975.

Orientering februar 1968

En gang ble Korea, og da navnlig Sør-Korea, fremstilt som frihetens forpost mot Nord – og Øst.

Begivenheter både i og utenfor Korea har siden bidratt til å korrigere, for ikke å si totalt endre, dette bildet. Særlig Vietnam-krigen har fått mange til å se konfliktene på det asiatiske kontinent i et nytt perspektiv – og stadig flere ser vel i dag Korea som det første Vietnam. USA blir ikke uten videre trodd når det taler om kommunistiske provokasjoner. Man har ikke helt glemt U2-affæren, da den amerikanske president løy åpent for verdensopinionen, eller intermessoet i Tonkin-bukta som etter alt å dømme var en amerikansk provokasjon.

Det var dette intermessoet som ga påskudd til bombingen av Nord-Vietnam, og man holdt et øyeblikk pusten da de første meldingene kom om oppbringelsen av det amerikanske etterretningsskipet ««Pueblo»» utenfor Nord-Korea. President Johnson tilkalte 15 000 mann fra reserven, de amerikanske radiostasjonene brakte mobiliseringsordren med korte mellomrom, og spenningen i USA har ikke vært større siden Cuba-krisen.

Senere meldinger kan tyde på at president Johnson ganske kynisk brukte «Pueblo»-affæren som et påskudd til å kalle inn reserven. Styrkene trengs i Vietnam, men av hensyn til opinionen har han ikke tidligere våget å gå til et så ekstraordinært skritt.

USAs moralske indignasjon i denne saken er ellers vanskelig å ta alvorlig. Meget tyder på at «Pueblo» faktisk v a r innenfor den nord-koreanske 12-milsgrensen. Amerikanerne har oppgitt to motstridende posisjoner for skipet: posisjonsangivelsen 127 grader 54,3 minutter øst, 29 grader 25 minutter nord, stemmer ikke med den avstand til kysten på 20 sjømil som også ble oppgitt.

Men dette er underordnet. «Pueblo» har i to uker krysset utenfor den nordkoreanske kysten. Skipet var lastet til ripen med allehånde elektronisk utstyr, etterretningsoffiserene ombord tilhører NSA (National Security Agency) – USAs øre i verden.

NSAs hovedkvarter ligger utenfor Washington i USAs tredje største kontorkompleks. Bak det elektriske gjerdet, vakttårn og bevæpnede marinesoldater arbeider 14 000 etterretningsfolk på skift døgnet rundt. Dertil har NSA 10 000 lytteposter verden rundt – pluss et ukjent antall kommunikasjonssatellitter. De har alle til oppgave å avlytte og tolke signalkoder, militære og politiske informasjoner.

«Pueblo» er en slik flytende lyttepost. Utenfor Cuba ligger søsterskipet Oxford. Under krisen i Midt-Østen bombet israelerne ved en feiltagelse et annet av skipene, «Liberty». Utenfor Kina, Vietnam og Sovjets stillehavskyst ligger tilsvarende båter. De er alle forbindelsesledd i NSAs nett rundt jorden. Døgnet rundt ankommer amerikanske militærfly Washington med NSAs hemmelige opptak. I hovedkvarteret blir kodene tydet og samtalene analysert. Resultat: Man kan peile inn hver eneste troppeavdeling på en bataljons størrelse, og det er 1000 mann, jorden over. Gjennom opplysningene fra NSA kan Pentagon vite hva som skjer innen forsvar, politikk og økonomi, både i Øst, Vest og den tredje verden.

Organisasjonens budsjett er hemmelig, men Time anslår det til cirka 1 milliard dollar per år.

Dette er den elektroniske krigen, og den blir i Washington tillagt en stadig større betydning. Amerikanerne har i Vietnam nemlig oppdaget at de sovjetiske luftvernbatteriene peiler seg inn med overraskende presisjon. Når flyene bomber, blir de derfor eskortert av spesialfly med den oppgave å finne radarbølger og søkestråler fra luftvernrobotene. Eskorteflyenes jobb blir da å ødelegge signalene. Men for å klare det, må man kjenne bølgelengde og signalkoder.

Det var en kartlegging av denne typen «Pueblo» var opptatt med. Signalene blir tatt opp på bånd og tolket av datamaskiner. Deretter kan man konstruere nye instrumenter for å lamme luftvernrobotene. I tilfelle av en konflikt med Nord-Korea skulle man da være vel forberedt.

Man skal derfor ikke undre seg over at nordkoreanerne kapret «Pueblo». Det kan vanskelig oppfattes som annet enn et direkte selvforsvar.

Selve episoden er ellers en farlig konsekvens av USAs politikk i Asia. Amerikanerne opptrer som selvutnevnte overvåkere og politi for status quo. De støtter opp om regimer som motsetter seg nødvendige sosiale endringer, og motarbeider tilsvarende aktivt de land som har revet seg løs fra utbytting og fremmed dominans.

Nord-Korea er en av disse statene, likesom Nord-Vietnam er det. Landet er fullstendig gjenoppbygd etter krigen i 1950–53. Hovedstaden Pyoing-Pang, som etter krigen besto av ruiner, er i dag en vakker by med to millioner innbyggere. Landsbyene var jevnet med jorden – i dag finnes det 3300 kooperative landsbyer, alle med et moderne vanningssystem og 95 prosent av dem med elektrisk kraft. Til tross for at Sør-Korea er halvøyas såkalte 7 kornkammer, produserer man i Nord-Korea ellers 5 millioner tonn ris til 10 millioner mennesker.

Den amerikanske satellitten i sør har en risproduksjon på 4,3 millioner tonn til 28 millioner mennesker.

Nordkoreansk industri er for øvrig en solstrålehistorie: traktorer, jeep-er, sporvogner, lastebiler og lokomotiver produserer landet selv. Tekstilindustrien blomstrer, og Nord-Koreas eksempel er i dag en utvilsom inspirasjon for nordvietnameserne: Det viser at et land kan bygges opp i løpet av kort tid, selv om det blir lagt øde. Men Korea er også et antieksempel: Det lyktes ikke å få amerikanerne ut av Sør-Korea – og sporene skremmer.

FNLs siste offensiv gir håp om at det skal lykkes i Vietnam. Amerikanerne er i dag tydelig på defensiven – sin tekniske overlegenhet til tross.

Det begynner vel også å gå opp for noen hver at det ikke er for friheten amerikanerne slåss. USAs statsbudsjett beløper seg til 139 milliarder dollar. 79 av disse går til militære formål; til å støtte opp om det amerikanske verdensherredømme.

Krig i Vietnam, undertrykkelse av Latin-Amerika, atombomber i isødet, spionskip utenfor Korea, lytteposter verden over – alt dette kan bare føre til ett fornuftig krav: Ami go home!

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.