Amerikanske jøders samvittighetskvaler

En flokk eldre, velutdannede jøder som jubler, klapper og hopper som besatte etter hver eneste setning som kommer ut av munnen til en populistisk gjøk med klovnehår. Hva i all verden har skjedd?

Tegnet av Viktor Gjøvåg Khoury  viktor.khoury@gmail.com
Uri Avnery
Kommentator i Ny Tid. Avnery er tidligere medlem av Knesset i Israel. Israelsk journalist og fredsaktivist (født 1923).

Plutselig husket jeg hvor jeg hadde sett det før. Det samme ansiktet. Den samme fremskutte haken som skaper et inntrykk av kraft og besluttsomhet. Den samme måten å snakke på. En setning, og så en pause for å ta imot flokkens ropende bifall. Den samme umiskjennelige kombinasjonen av monster og klovn. Jeg så ham mye i barndommen da han var i alle nyhetskanaler.

Benito Mussolini. Roma. Piazza Venezia. Il Duce på balkongen, den enorme flokken nedenfor på torget, yre og applauderende mens de roper seg hese. En masseorgie av tankeløshet. Denne uken både så og hørte jeg det igjen – på tv denne gangen.

Selvfølgelig var det også mange forskjeller da presidentkandidat Donald Trump talte i Washington D.C., den moderne versjonen av det gamle Roma. Den gang var Il Duce skallet og hadde derfor alltid på seg en flott, skreddersydd hatt. Trumps varemerke er det oransje håret, som han (ifølge hans egen butler) styler omhyggelig på egen hånd. Mussolini snakket italiensk – et av verdens vakreste språk selv når det kommer ut av munnen på en diktator. Trump snakker amerikansk engelsk, et språk ikke engang den mest lidenskapelige beundrer kan kalle melodiøst.
Men den største forskjellen er publikummet. Il Duce snakket til en romersk flokk, en moderne versjon av den antikke, romerske underklassen som ikke langt unna hadde skreket etter etter blod på skueplassen.
Trump snakket – utrolig nok! – til en samling eldre, velstående og velutdannede jøder. Jøder, for guds skyld! Mennesker som i sitt stille sinn mener seg å være de mest intelligente på Jorden! Jøder i ørske som roper, klapper og hopper opp og ned etter hver eneste setning som om de var besatte. Hva har skjedd med disse jødene?

Det er en trist historie. Under andre verdenskrig, da Holocaust var i full sving, forholdt amerikanske jøder seg stille. De gjorde lite eller ingenting for å bruke sin allerede betydelige politiske makt til å gjøre noe nevneverdig for å redde jødene i Europa. De lot seg kue. De var redde for å bli anklaget for krigshissing.
En gang var det noen som ga meg en nazibrosjyre som hadde blitt droppet av det tyske Luftwaffe over amerikanske linjer i Italia. Brosjyren viste en feit, stygg jøde som omfavnet en blond, amerikansk jente. Det sto noe à la «mens blodet ditt flyter her, forfører rike jøder kjæresten din hjemme»!
Jødene var redde for å gjøre noe som kunne fremstå som en bekreftelse på nazipropagandaen om at dette var en krig igangsatt av jødene og deres følgere, «president Rosenfeld», for å ødelegge den ariske rasen. Så de forholdt seg stille.
Disse jødene hadde kommet til Amerika én eller to generasjoner tidligere. Ofrene fra Holocaust var deres nærmeste slektninger. Samvittighetskvalene over deres manglende reaksjoner da Holocaust foregikk, hjemsøker dem – spesielt de eldre – fortsatt.

I løpet av de neste 100 årene vil Israel bli til en sneversynt, nasjonalistisk, til og med fascistisk, isolert apartheidstat med en voksende arabisk majoritet.

Deres blinde lojalitet med den «jødiske stat» er et resultat av disse samvittighetskvalene. Mange amerikanske jøder føler seg mer knyttet til Israel enn til USA. Det britiske slagordet «my country, right or wrong» pålegges dem av Israel.
Dette er Trumps publikum på massemøtet til American Israel Public Affairs Committee (AIPAC). AIPAC er en gruppe som manifesterer jødisk makt og jødiske komplekser. Det er på en måte en forsinket aktualisering av det velkjente, russiske falsumet Sions vises protokoller om jødene som regjerer verden. Dette er etter sigende den nest mektigste lobbyorganisasjonen i USA (etter lobbyorganisasjonen for våpenindustrien).
Hvordan i all verden klarte en liten politisk organisasjon for rundt 60 år siden å nå sånne svimlende høyder? Jødene er langt fra det største etniske fellesskapet i USA. Men som et resultat av en innebygd frykt for antisemittisme holder de seg sammen. Og enda viktigere, de donerer penger. Mye penger. I begge henseende overgår de andre fellesskaper som er langt større, for eksempel det arabiske.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

DEL

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.