Ambassadører for menneskerettigheter

Reiseselskapene som selger Tyrkia-turer bør ta et større ansvar for å bevisstgjøre turister om menneskerettighetene på de stedene de sender folk, skriver Anna Solberg i Amnesty.

Ny Tid

Avdeling 167 av Amnesty International har siden slutten av august samtalt med og delt ut løpesedler til Tyrkia-turister på Gardermoen. Løpeseddelen informerer om menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia og oppfordrer turistene til å vise ansvar, ved å tenke over saken, ved å sette seg inn i menneskerettighetssituasjonen i det landet de reiser til, og ved å reise saken med minst en tyrker de kommer I kontakt med på reisen. Lørdag stiller de på Gardermoen på nytt.

Hvert år reiser flere titalls tusen turister til Tyrkia, et land som stadig bryter menneskerettighetene i stor stil. Noen har foreslått turist-boikott av Tyrkia. Det er imidlertid et åpent spørsmål om en boikott er gjennomførbar i praksis, og om boikott overhode ville ha noen særlig positiv virkning på tyrkisk politikk. Man forandrer sjelden menneskers praksis gjennom å trekke seg tilbake fra kontakt.

Da synes dialog og forsøk på påvirkning – selv om det kan dreie seg om en langsiktig og møysommelig strategi – å ha mer for seg.

En slik dialog om menneskerettigheter føres stadig mellom norske myndigheter og myndighetene i ulike land. Vi kunne ønske at den ble ført med mer energi og til dels med skarpere ord. Det er allikevel åpenbart at paroler om at «myndighetene må ta opp»-saker med andre lands myndigheter er en strategi med klare begrensninger.

Fjerne myter

Historiske erfaringer, blant annet i forhold til menneskerettighetsproblemer i Sovjetunionen synes å vise at kontakt mellom alminnelige mennesker på hver side av grenser på sikt er et like viktig middel til bedring av menneskerettighetene.

Å prøve å bevisstgjøre norske turister i forhold til de landene de reiser til, i dette tilfelle Tyrkia, er derfor en viktig og hittil uprøvet strategi. Nordmenn på besøk i Tyrkia som er informerte og bevisste kan i samtaler med de tyrkere de treffer ta opp disse spørsmålene, det være seg om tortur, om minoritetsrettigheter eller andre saker som står på menneskerettighetsdagsordenen. Dette må også være en toveiskommunikasjon. Mens det er mye å kritisere Tyrkia for, er det også mange negative myter som bør fjernes. Og om man ikke når frem i første omgang, vil selve det å ta saken opp med tyrkere ha en viktig symbolsk betydning for dem. Er norske turister overhode interessert i å anlegge et slikt perspektiv på en reise som også skal handle om ferie, sol, badestrender og billig mat ?

Avdeling 167 av Amnesty International har siden slutten av august samtalt med og delt ut løpesedler til Tyrkia-turister på Gardermoen. Løpeseddelen informerer om menneskerettighetssituasjonen i Tyrkia og oppfordrer turistene til å vise ansvar, ved å tenke over saken, ved å sette seg inn i menneskerettighetssituasjonen i det landet de reiser til, og ved å reise saken med minst en tyrker de kommer I kontakt med på reisen. Vår erfaring er at Tyrkia-turistene med ganske få unntak viser interesse og velvilje overfor vår henvendelse. På sikt er det allikevel ønskelig at reiseselskapene som selger Tyrkia-turer tar et større ansvar for å bevisstgjøre turister om menneskerettighetene på de stedene de sender folk.

Skuffende reaksjon

Vi har derfor kontaktet de fleste reiseselskaper som operer i forhold til Tyrkia. Responsen har tildels vært skuffende. De fleste har ikke svart på henvendelsen.

Fra de som har svart fremføres det også mange tvilsomme argumenter, blant annet mot dette å henvende seg og «forstyrre» turister på vei til sine feriemål. Er det mulig å reise viktige verdispørsmål med mennesker uten å komme i fare for å «forstyrre» dem på en eller annen måte?

Kontakten med noen av reiseselskapene har imidlertid vært konstruktive og viser at det langt på vei er en prinsippiell enighet om at turister bør bevisstgjøres på menneskerettighetsspørsmål i de landene de reiser til. Spørsmålet har vært hvordan det skal skje.

Hverken reiseselskapene eller Oslo Lufthavn støtter tanken om at Amnesty International skal dele ut noe materiale til turister i avreisesituasjonen. Vi er imidlertid ikke hittil blitt hindret når vi møter opp ved innsjekkingen til Tyrkia-turene. Argumenter som har vært fremført har – bortsett fra dette med at man ikke skal forstyrre turistene – blant annet vært at man ønsker en mest mulig «ren» flyplass uten en masse påvirkninger som ikke har noe med selve reisesituasjonen å gjøre. Vi har vondt for å ta dette argumentet helt alvorlig. Gardermoen flommer over av kommersielle tilbud på elektronikk, leketøy, klær, bøker, mat, tidsskrifter, med mer, og er preget av reklame for alle mulige varer og tjenester. Dette rimer ikke med bildet av en «ren» flyplass.

Vi spør oss: hvorfor skal man bare kunne henvende seg til de reisende som konsumenter, og ikke som ansvarlige samfunnsborgere?

Fortsatt dialog

Det blir viktig å forsette denne dialogen med reiseselskapene og Oslo Lufthavn. Viktige spørsmål er blant annet om bevisstgjøringen av turister skal skje ved at menneskerettighetsperspektivet skal reises konkret i forhold til bestemte reisemål, samt reises på en slik måte at budskapet i praksis når frem til de som reiser til de aktuelle reisemålene. Eller om det skal skje på mer indirekte måter, for eksempel ved at reiseselskapet i sin brosjyre opplyser om de samarbeider med Amnesty International.

Det siste ble foreslått av en representant for et reiseselskap. Dette vil etter vår vurdering være et altfor vagt og uforpliktende innspill. Et slikt forslag illustrerer det som etter vår oppfatning har vært hovedtendensen i diskusjonene om næringsliv og menneskerettigheter de siste årene: På den ene siden enighet om prinsipper, på den andre siden stor tilbakeholdenhet straks konkrete innspill kan tenkes å røre ved næringsinteressene.

Dette er forståelig, men utilstrekkelig. Det er nå engang slik at samfunnsmessige hensyn, enten det dreier seg om arbeidsmiljø, hensynet til ytre miljø eller etikk og menneskerettigheter, kan tenkes å få økonomiske konsekvenser. Det er imidlertid viktig at reiseselskapene selv prøver å finne frem til markeringsformer som både virker bevisstgjørende og som de kan leve med ut fra næringshensyn. Det viktigste er allikevel å nå frem til de som reiser til, eller kan tenkes å ville reise til Tyrkia. Vi vil oppfordre nordmenn til å reise til dette spennende og gjestfrie landet.

Vi må ikke glemme at også den enkelte tyrker trenger å minnes om at vi bryr oss. Alle må bidra til en forbedring av menneskerettighetene, enten man er norsk turist eller tyrker som kommer i kontakt med norske turister.

Kommentarer
DEL