I Am Not Your Velferdsstat

Velferdsstaten tilbyr oss bare små fortellinger, mens vi lengter etter de store og transcenderende. Hva gjør vi så?

Birgitte Bjornoy

«Norge er en rosa sovetablett,» sier hovedpersonen i Dette livet eller det neste av Demian Vitanza. Boken utkom i vinter og den innhenter meg stadig vekk, i likhet med terrortrusler og innvandringsdebatter. Vitanzas dokumentariske roman, som har en del berøringspunkter med Åsne Seierstads To søstre, handler om en hjemvendt norsk syriafarer.

Denne teksten skal ikke handle om Vitanzas verk, men om det årlige kritikerseminaret på Lillehammer litteraturfestival, som i år fant sted 1. og 2. juni. Jeg innleder med Vitanza fordi Dette livet eller det nestes ubehagelige aktualitet lå og slumret i bakhodet under seminaret ved navn «Våre hus og hoteller brenner. Kritikk og offentlighetsutøvelse i en vanvittig tid».

Saken er åpen for Ny Tids abonnenter. Logg inn i toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer