Alzeimer-by får tilbake hukommelsen

Den polske byen Wroclaw er et mikrokosmos av Sentral-Europa. Like interessant: Norman Davies’ nye bok om Wroclaw er et mikrokosmos av historieskrivningens muligheter.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Det er ikke bare kjære barn som har mange navn. Også de barna man hater fortjener skikkelige kallenavn. Eller rettere sagt: Byer. Byer man hater. Eller: Ikke nødvendigvis det at man hater byene engang, bare at man ødelegger dem litt mye hele tiden. Som den polske byen Wroclaw. Eller Breslau som tyskerne kaller den. Eller Wrotizla, Vretslav, Presslaw og Bresslau som den sentraleuropeiske mini-storbyen også har blitt kalt opp gjennom historien.

Egentlig polsk

Wroclaw, eller Breslau som den het under annen verdenskrig, var i 1945 det staeste beistet på det mangehodede nazist-udyret. Byen falt etter Berlin, for eksempel. Så ble da også 70 prosent av byens bebyggelse jevnet med jorden av sovjeterne.

Og det var ikke første gang. Byen, som alltid har vært viktig for handelen mellom Vest-Europa og Russland, luktet skikkelig svidd da mongolene lekte med ilden der omkring i 1241. Byen ble bygd opp igjen av tyske kolonister, og fram til 1945 var altså byen mer eller mindre tysk – med dagens begreper. (Med unntak av for eksempel fem år mellom 1642 og 1647 da svenskene herja i byen). Så overtok polakkene igjen, for byen har tross alt alltid vært polsk. Egentlig.

Et politisk påfunn

I det hele tatt: Sentral-Europa, eller Mellom-Europa som det også kalles, har vært utsatt for mange ulykker på grunn av sin beliggenhet mellom Tyskland og Russland. De siste store motefenomenene i regionen var som kjent nazisme og kommunisme.

Det er litt pussig da, at Sentral-Europa kalles «Landene i mellom», siden Tyskland vanligvis regnes som en del av Sentral-Europa selv. Forklaringen er enkel: Ingen vet hva Sentral-Europa er.

Denne forvirringen har historikerne Norman Davies og Roger Moorhouse tatt mål av seg til å rydde opp i med boka «Microcosm. Portrait of a Central European City». Men i bunn og grunn handler det om hvilken ideologi og hvilket verdensbilde man omfavner.

Sentral-Europa 100 år

Ideen om Sentral-Europa dukket opp første gang i 1897, skriver forfatterne. Da bestilte Sir Halford Mackinder, grunnleggeren av Oxford Geography School, et bind med tittelen Central Europe i serien «The Regions of Europe». Boka ble publisert i London i 1903, hvilket betyr at Sentral-Europa snart kan feire hundreårsjubileum. Bindet omfattet landene (med dagens navn): Nederland, Belgia, Tyskland, Sveits, Østerrike, Ungarn, Montenegro, Serbia, Romania og Bulgaria. Mackinders storpolitiske visjon med det nye bindet, var å sørge for å holde Tyskland og Russland fra hverandre. I fredens navn. Primært var det viktig at landene mellom Tyskland og Russland beholdt uavhengigheten, slik at Sentral-Europa kunne fungere som et skjold mot videre russisk ekspansjon.

Forfatteren Mackinder valgte var Joseph Partsch, professor i geografi ved universitetet i tyske Breslau, dagens polske Wroclaw: Sentral-Europas mikrokosmos.

Under den kalde krigen var begrepet Sentral-Europa overflødig, siden det ideologiske Europa delte det som var å dele mellom øst og vest, direkte eller indirekte. Murens fall åpnet for Sentral-Europas renessanse, men hvordan man deler opp regionen kommer fortsatt an på hva slags humør man er i. De fleste er nok EU-orientert (nord-sør), slik at tyngdepunktet ligger på Tyskland, Benelux-landene, Sveits, Østerrike og til nød Polen, Ungarn, Tsjekkia og Slovakia. Er man i det rause hjørnet (vest-øst), som Norman Davies og Roger Moorhause er, så tar man med Romania, Slovenia, Kroatia og Jugoslavia også. Og annet smått og godt. Da ligger Wroclaw fortsatt ganske midt i smørøyet, ikke bare i Sentral-Europa, men for Europa som sådan med sin beliggenhet sydvest i Polen nær grensa til Tyskland og Tsjekkia. Et passe bra utgangspunkt for et nytt forent Europa.

Alzheimer

Den polsk-britiske historikeren Norman Davies slo gjennom internasjonalt med 1200-siders verket «Europe. A History» i 1996. I boka angrep han det tradisjonelle skillet i historieskrivningen mellom Øst- og Vest-Europa, samtidig som han forsøkte å skrive et enhetlig verk som var bevisst den gjensidige påvirkningen mellom øst og vest gjennom historien.

Boka «Microcosm» følger det samme sporet. Konkret kommer det til syne ved at Davies har fått med seg germanisten Roger Moorhouse på laget, slik at både det tyske og det polske perspektivet på byen blir ivaretatt. Det er ikke hverdagskost innenfor historiefaget. Det er som om en dansk og en norsk historiker skulle skrevet historien om Oslo-Christiania-Kristiania-Oslo sammen. Eller en greker og en tyrker om Athen. Det kunne fort blitt nasjonalistiske krangler av et slikt påfunn.

Målet med boka, skriver forfatterne, er å «bekjempe varierende former for selektivt hukommelsestap som så ofte har preget historieskrivningen». Pussig nok bodde og underviste nevrologen Alois Alzheimer i byen. Neppe tilfeldig.

Den tapte byen

Da tyske historikere skulle skrive om Wroclaw før annen verdenskrig, hadde ikke polakkene noen rolle å spille. Det motsatte har skjedd etter 1945. Nå fremstilles byen som om tyskerne aldri har vært der, selv om byen altså i 700 år har vært overveiende tysk.

I dag, skriver Davies og Moorhouse, er Breslau «den tapte byen i tysk historie».

Polske historikere har hatt en tendens til å fremstille byens historie i veldig kjente termer, sett med norske øyne: Byen har alltid vært polsk, den har bare blitt okkupert altfor lenge av en fremmed og barbarisk kultur: «Denne fremmedfrykten er verken nødvendig eller ønskelig etter kommunismens fall», skriver forfatterne.

En konsekvens av denne tenkningen, er at Davies og Moorhouse kaller byen ved ulike navn ettersom hvilken periode de omtaler. Det betyr at navnet Wroclaw bare blir brukt om den siste perioden etter 1945. Overført på norske historiebøker, betyr det at man ikke kaller Norge under dansketiden for Norge, men Danmark. Radikalt?

Større enn seg selv

Dette perspektivet er det som gjør «Microcosm» til en bok utenom det vanlige. Historien om Wroclaw er interessant nok i seg selv, men den ville forblitt en flekk på det usynlige kartet om ikke forfatterne hadde skrevet en inkluderende byhistorie som angår flere enn de 650.000 innbyggerne som bor der i dag.

Søsteren til Eva Braun, Hitlers kone, bodde der i 1945, for eksempel. Byen har vært delaktig i 10 nobelprisvinnere, inkludert litteraturvinnerne Theodor Mommsen (1902) og Gerhart Hauptmann (1912). Polsk-tyske Rosa Luxemburg satt i fengsel i Wroclaw (unnskyld, Breslau). Den Stavanger-fødte dansk-norsk-tyske filosofen Henrik Steffens (1773-1845) var professor ved universitetet i Breslau og var med på å stifte den innflytelsesrike ortodokse gammellutheranske frikirken. Maleren Gottfried Anderssøn Hendtzschel ble født i byen, men virket i Stavanger på 1600-tallet.

1000 år

På 1800-tallet var Breslau Tysklands tredje største by og holdt nær en million innbyggere ved inngangen til annen verdenskrig. I dag er Wroclaw Polens fjerde største by og ved 1000-årsjubileet for to år siden kunne byens ordfører registrere at Wroclaw igjen var attraktiv for verden utenfor, med nye industrimaskinetableringer som ABB, Volvo og Siemens på laget.

Det skulle tilsi at Wroclaw er en by for framtiden. Ikke minst kan «Microcosm. A Portrait of a European City» være med på å stadfeste det. I hvert fall hvis innbyggerne minnes smeltedigelen Wroclaws lange historie, og ikke bare de siste 50 årene.

---
DEL

Legg igjen et svar