Alternative agendaer?

Kapitalister snuser på Ny Tid. Museumsvokterne sjelver og i kulissene lurer Bjørn og Bjørgulv. Det er grunn til å tro at de har andre agendaer enn de gamle SF-erne.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Tradisjonen tro blåser det rundt en av venstresidens aviser. Denne gangen er det Ny Tid som skaper brann i rosenes leir. Etter å ha slitt med inntektene i en årrekke, har Ny Tid fått napp hos Damm. Forlaget vil kjøpe avisen og videreutvikle den. Eid av det danske mediekonsernet Egmont, og med lommene stappfulle av Harry Potter-millioner ønsker forlaget å bygge en kulturprofil. Tidsskriftet Vagant ble kjøpt og Kraftsentrum startet for å styrke satsingen på norsk litteratur. Nå vil de styrke profilen med kjøpet av Ny Tid. Det dansk-eide forlaget ønsker å redde venstresidens ukeavis fra en smertefull død. Det er det mange på venstresiden som ikke ønsker. Forlaget kommer i grevens tid. De røde tallene i regnskapene har blitt stadig flere. Opplaget gått nedover og når Posten samtidig struper til med økt porto.

Når redningen nå har materialisert seg i form av et forlag med velfylt lommebok, går det kaldt nedover ryggen til den gamle garde SV-ere. De såkalte museumsvokterne som husker godt tiden da avisen het Orientering og partiet het SF. Kjøpet er omstridt blant mange av dem som snakker høyset på venstresiden av norsk politikk. Kjøpet støttes av styret, avisens ansatte og SVs sentralstyre, men museumsvokterene er derimot ikke fullt så positive. Berge Furre, Tore Linné Eriksen og Dag Seierstad ønsker ikke et kapitalistisk foretak som Ny Tid-eier. Positive ord om hvordan Damm vil støtte avisen hjelper ikke gamlekara. De tok frem den retoriske kanonen og maktet å utsette mandagens ekstraordinære generalforsamling i en uke.

I kulissene lurer en lang rekke profiler på venstresiden, spørsmålet er om de har samme agenda? «Det er ikke derfor vi har kjempet for Sosialismen», sa Furre. Litt bak barrikadene har to herrer ved navn Bjørn Smith-Simonsen og Bjørgulv Braanen stilt seg. Begge har interesse av at Ny Tid forblir minst i det alternative avisnorge. Bjørn Smith-Simonsen er mannen bak det gamle venstrefolaget Pax. Han var sammen med stiftelsen Fritt Ord og Dagsavisen med i trioen som sto bak oppkjøpet og revitaliseringen av Morgenbladet for et par år siden. En avis som har doblet opplaget etter at stiftelsen la sine millioner på bordet. Men han er ikke bare Morgenbladet-aksjonær. Smith-Simonsen har også aksjer i Ny Tid, og dermed stemmerett på generalforsamlingen. Og han har ytret interesse for å åpne pengepungen for å sikre seg aksjer i Klassekampen, om AKP skulle selge seg ut. Han er en av flere som ønsker at Ny Tid skal slås sammen med Klassekampen. Det er en løsning flere andre har ivret for. Berge Furre er en av dem. Og heller ikke Bjørgulv Braanen er ukjent med den problemstillingen. Men som redaktør i Ny Tid-konkurrent Klassekampen, holder han klokelig nok munnen lukket denne gangen.

Men Braanen trenger ikke si noe for å gi uttrykk for hva han mener. Det gjør nemlig avisen for ham. Klassekampen var avisen som først skrev om Damms interesse for Ny Tid, og har siden fulgt saken tett. Det underlige er bare at hittil har stort sett kun motstanderne av Damm-kjøpet fått komme til orde i avisens spalter, under overskifter som «- Tankeløst Ny Tid-salg» og «Tror ikke på Damm» har kritikerne fått komme til orde. Men få av de som står for den motsatte linjen har uttalt seg.

Er det sånn å forstå at Braanen aller helst ser at det ikke sprøytes frisk kapital inn i venstresidens lengstlevende avisprosjekt? Om Damm bestemmer seg for å legge litt penger bak Ny Tids trykksverte, vil avisen kunne bli en betydelig konkurrent til «Venstresidens dagsavis». Hvilken agenda har Braanen egentlig? Ny Tid er en avis som frykter konkurs. Om motstanderne klarer å samle nok stemmer til å sperre for Damm-kjøpet, kan det bli resultatet. For hvor stor er egentlig sannsynligheten for at Smith-Simonsen, Braanen og de andre klarer å stable nok penger på bena for å etablere et levedyktig Ny Tid?

Hvis avisen kjøpes av Damm, har de ansatte fått garantier om at avisens radikale tradisjoner videreføres ved overdragelsen, og de gis full redaksjonell frihet til å drive avisen videre. Det vil bidra til å styrke alternative medier i Norge, noe som utvilsomt vil være positivt for meningsdannelsen her til lands. Om «Klassekampen-sporet» kjøres fullt ut, risikerer vi det motsatte. Er det det dere ønsker, museumsvoktere? Å kjøre en løsning som kan ende i nedleggelse, er etter min mening absurd.

Et revitalisert Ny Tid vil kunne bli en kraft i norsk samfunnsdebatt, journalistikken er for lengst frikoblet fra partipolitikken og Ny Tid er for lengst frikoblet fra SV. Partiets eierskap i avisen har kun historiens interesse, men avisen har likevel livets rett. Da er det feil å overføre avisen fra et politisk parti til et annet. Ingen av dem har uansett de pengene som skal til for å gi avisen nytt liv.

Trond Gram er journalist.

---
DEL

Legg igjen et svar