Alt som før på miljøfronten

– Etter oss kommer syndfloden. Slik har mennesker tenkt før oss. Slik tenkes det fortsatt – av regjeringer som føyer til: «men da sitter ikke vi lenger med ansvaret».

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Slik er det i USA, slik er det i EU, slik er det i Norge. FN, OECD og EU dokumenterer i rapport etter rapport at vi løser – eller nærmer oss løsningen – på stadig flere miljøproblem. De som det er enklest å løse, de med lokale årsaker og med lokale virkninger.

Men rapportene dokumenterer samtidig at vi er like langt unna å mestre de store miljøutfordringene, de som er størst og har mest dramatisk rekkevidde.

– Slik kan det ikke fortsette

«Miljøkollaps» var medie-oppslaget da en stor FN-undersøkelse ble lagt fram i mars 2005. Undersøkelsen sammenfatta innsatsen til 1360 forskere (biologer, klimaforskere, havforskere, økonomer og samfunnsforskere) fra 95 land (Millenium Ecosystem Assessment Report). Budskapet var entydig og urovekkende: Slik kan det ikke fortsette!

Undersøkelsen pekte ut tre hovedproblem:

– Mange viktige økosystemer er ikke lenger økologisk bærekraftige på grunn av menneskelig aktivitet,

– faren for brå sammenbrudd av økosystemer er økt,

– når økosystem svekkes, er det de fattige som rammes hardest. Svekkelsene bidrar til å øke forskjellene i verden, og de er noen ganger viktigste årsak til fattigdom og konflikt.

FN-rapporten konkluderte med at det må betydelige endringer til i politikk og institusjoner for å møte disse utfordringene. Budskapet var inntrengende, men ikke oppmuntrende: «De endringene som må til, er betydelige og ikke underveis.»

Ozon-nedgang eneste lyspunkt

Som USA og Japan bidrar europeiske land massivt til de store miljøutfordringene, både til at de fins og til at de ikke løses. Her i Europa dokumenteres begge deler i stor detalj og i kraftige ordelag av EUs miljøagentur EEA i København (European Environmental Agency).

Konklusjonen i den store tilstandsrapporten fra 1999 var ikke til å misforstå:«Det er ikke noen betydelig forbedring å spore i den generelle miljøkvaliteten i EU. På noen områder forverres derimot miljøtilstanden.» – Trass i enkelte lyspunkter går utviklingen feil vei for miljøet i EU. («Europas miljø ved århundreskiftet»)

Rapporten tok for seg situasjonen på 15 hovedområder og kom til at ozon-utslippene er det eneste området der det er en «positiv utvikling». På 9 områder er det «en viss, men utilstrekkelig positiv utvikling» og på 5 områder en «negativ utvikling».

Årsak: den voldsomme veksten

Rapporten var ikke i tvil om årsakene: Bak miljøproblemene ligger «først og fremst den voldsomme vekst i samfunnsøkonomien», veksten i vei- og lufttransporten, økt urbanisering og «forringelsen av miljøet i landdistriktene». Denne veksten «vil sannsynligvis oppveie de miljøforbedringer som er oppnådd og gjøre det vanskeligere å oppnå en bæredyktig utvikling.»

Framtida er derfor ikke lys: «Utviklingen i de fleste miljøbelastninger er heller ikke oppmuntrende Innenfor områdene drivhusgasser og klimaendringer samt avfallsproduksjon er prognosene dystre.»

EEA tok sikkert i slik de måtte. Skulle EU-politikerne i Kommisjon, Råd og Parlament ta utfordringene på alvor, måtte virkeligheten beskrives slik som den var.

– Negative utslag kan forsterkes

En tilstandsrapport fra 2003 forteller samme historie («Europe’s environment: the third assessment). Konklusjonene fra 1999 står ved lag. Det er gjort noen framskritt med utslipp som truer ozonlaget i atmosfæren, med å forbedre luftkvaliteten og med å redusere punktutslipp til vann. Men den økonomiske veksten og utviklingen på transport-, energi- og landbruksområdet gjør at det «kan bli vanskelig å opprettholde mange av framskrittene, mens mange negative utslag kan forsterkes».

Utbygging av byer og transportårer «forsegler» stadig mer jord og deler opp leveområdene for mange dyrearter. Overfiske er et like stort problem som før.

Forbruket av materielle ressurser er fortsatt svært høyt, men har stabilisert seg rundt 50 tonn per innbygger. Stadig mer importeres fra andre land (40 prosent i 2002). Dermed overføres de økologiske belastningene ved uttaket til land i andre deler av verden.

Det billigste er gjort

Turismen er en av de sektorene som vokser raskest og som fører med seg store miljøbelastninger gjennom «bruk av vann, arealer og energi, utvikling av infrastruktur, bygninger og anlegg, forurensning og avfall, fragmentering av arealer og stadig flere fritidsboliger» . Det er få tegn til at det utvikler seg en mer bærekraftig form for turisme.

Jordbruket blir fortsatt stadig mer ensidig og intensivt. Det øker miljøbelastningene i praktisk talt alle EU-land. Omgjøring av beiter til dyrka mark og høyt forbruk av kunstgjødsel og kjemikalier har ført til «kraftig nedgang i artsmangfoldet og forurensning av jord og vann». Innlandsfiske er gått ned med en tredjedel siden 1990, mest på grunn av forurensninger av vann og elver.

De bransjene som forurenser mest, er også de som har sterkest vekst (kjemisk industri og gruver). Det er viktig å gå over til mer miljøvennlig teknologi, men de billigste teknologiendringene er alt gjennomført.

Lite nytt i 2004

Siste årsrapport fra EEA («EEA signals 2004») har samme hovedbudskap, det vil si at det er lite nytt. Dermed blir det også beskjedne nyhetsoppslag av den.

Produksjon og forbruk av energi er langt fra bærekraftig. Forbruket øker så raskt at det blir vanskelig å nå Kyoto-målet om en samla nedgang for EU15 på 8 prosent i forhold til nivået i 1990. Mange EU-land vil ikke nå Kyoto-målet med de tiltak som er planlagt. Fossilt brensel dekker 80 prosent av energien, og den andelen kan komme til å øke de neste 30 åra.

Transportvolumet i EU15 øker med tre prosent i året – og dermed raskere enn produksjonen som øker med to prosent i året. Det skyldes i følge EEA «produksjons- og forbruksmønstre som følger med ekspansjonen av EUs indre marked».

Isbreene i Alpene forsvinner

Avfolking av landdistrikt øker miljøbelastningene både i bygda (tap av artsmangfold på grunn av gjengroing) og i byene (utbyggingspresset øker). Fugletettheten ved dyrka mark er gått ned en tredjedel siden 1980, mens nedbygde arealer har økt nesten fire ganger så raskt som folketallet etter 1990. I sju EU-land vil over 90 prosent av befolkningen bo i byer i 2020.

Nitratforurensningen fra landbruket fører både til gjengroing av sjøer og kystfarvann og til forurensning av drikkevann. Omtrent en tredjedel av alle grunnvannsbasseng inneholder nå så mye nitrat at det overstiger det anbefalte nivået.

Fra 1850 til 1970 mista isbreene i Alpene tredjeparten av arealet sitt og halvparten av ismassen. Siden da har en ny fjerdedel blitt borte. Innen 2050 kan 75 prosent av dagens isbreer ha smelta vekk. Det kan det bli nyhetsoppslag om. I hvert fall lokalt.

---
DEL

Legg igjen et svar