I 1967, midt under Vietnamkrigen, publiserte lingvisten og filosofen Noam Chomsky et essay: The Responsibility of Intellectuals. Chomsky (født 1928) baserte seg på en artikkel Dwight McDonald skrev etter andre verdenskrig, om ansvar og særlig intellektuelles ansvar for å være en motstemme mot tvilsom virksomhet i samtiden.
Også oppfølgeren, American Power and the New Mandarins (1969), var skrevet som en maktkritikk av Vietnamkrigens retorikk. I samarbeid med økonomiprofessor Edward Herman gjorde Chomsky en undersøkelse av journalisten Walter Lippmans påstånd om at det fantes en subtil sensur i USA, avhengig av markedskreftene (Public Opinion. Se også https://www.nytid.no/alt-er-de-andres-feil/).
Og i 1928 utkom boken Falsehood in War-time, Containing an Assortment of Lies Circulated Throughout the Nations During the Great War av den britiske sosialisten og pasifisten Arthur Ponsonby (1871–1946).
Ponsonby var parlamentspolitiker i England under første verdenskrig, og som sønn av dronning Victorias privatsekretær hadde han god innsikt i retorikken fra de allierte (Russland, Frankrike, Storbritannia og USA) mot sentralmaktene (Tyskland, Østerrike-Ungarn, Tyrkia og Bulgaria).
Han samlet den allierte krigspropagandaen i følgende ti teser:
«Det er ikke vi som ønsker krig.
Fienden alene har skylden for krigen.
Fienden har djevelens ansikt.
Vi forsvarer en edel sak, ikke våre egne interesser.
Fienden begår systematiske grusomheter, våre uhell er utilsiktet.
Fienden bruker forbudte våpen.
Vi har små tap, fiendens tap er enorme.
Kunstnere og intellektuelle støtter vår sak.
Vår sak er hellig.
Alle som sår tvil om vår sak, er forrædere.»
Amerikansk statlig propaganda
Chomsky og Herman skrev flere bøker: Counter-Revolutionary Violence: Bloodbath in Fact & Propaganda (1973) og The Political Economy of Human Rights (1979), før Hermans egen undersøkelse Corporate control, Corporate Power utkom i 1981.
Disse ble bakgrunnen for den kanskje viktigste boken – kritikken av den amerikanske propagandamodellen: Manufacturing Consent (1988).
Chomsky og Herman avslørte amerikanske massemedier som mektige bærende ideologiske institusjoner, som effektive og systematiske agentbyråer for amerikansk statlig propaganda. De redaktørstyrte mediene i USA utfordret ikke de styrende maktene, skrev Chomsky og Herman, heller ikke når det gjaldt krig. Hovedkonklusjonen var at den frie pressen i ‘The Land of the Free’ ikke var så fri.
Chomsky og Herman avslørte amerikanske massemedier som mektige bærende ideologiske institusjoner, som effektive og systematiske agentbyråer for amerikansk statlig propaganda.
Hensynet til annonsører, sponsorer, myndigheter og forbindelser utgjorde redaksjonelle filtre, mens fryktstyrende nyheter om antikommunisme ga positive utslag på annonse- . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement
