Halvparten av verdens land er demokratiske, og til tross for truslene mot demokratiet må kampen for å trygge det globale miljøet foregå på et demokratisk grunnlag, for mer autoritære stater ligger sjelden foran i miljøkampen. Men er demokratiet modent for oppgaven? Og kan demokratiet hjelpe hver enkelt av oss til å komme på høyde med situasjonen?
I sin bredt anlagte og grundige bok om økologi og demokrati, Ecological Democracy: Caring for the Earth in the Anthropocene, hevder den norske miljøfilosofen Odin Lysaker at demokratiet bare kan oppfylle sine enorme økologiske oppgaver hvis det forandrer og utvikler seg. Slik miljøkrisen får oss til å revurdere vår etiske rolle som mennesker, fremtvinger den også en revurdering av politikkens grunnlag.

Den økologiske politikken
Et økologisk innrettet kratos (styre) er bare tenkelig hvis vi kan forutsette et økologisk innrettet demos (folk). Vi vet at økologien, og særlig den relative balansen i de store jordsystemene, er avgjørende for livet . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement