Allahs frie natur

Samtale med Shoaib Sultan

Shoaib Sultan. (FOTO: Ellen Lande Gossner. Bildet er en del av portrettserien i boken.)
Ny Tid
«Allahs frie natur – samtale med Shoaib Sultan» er et utdrag fra Alf van der Hagens nye bok Meningen med livet? Dialoger om tro (Verbum forlag 2015). Her samtaler van der Hagen med forfatterne Vigdis Hjorth, Tom Egeland, Terje Nordby, Lars Petter Sveen, Anne Kristin Aasmundtveit og Henning Hagerup, politikerne Shoaib Sultan og Gerd-Liv Valla, historikeren Hans Fredrik Dahl, presten Elisabeth Thorsen, plateprodusenten Erik Hillestad, tiggeren Simona Vaduva, domkantor Terje Kvam og advokat Geir Lippestad. Alf van der Hagen er forfatter med redaktørbakgrunn fra Morgenbladet, Bokklubben, NRK og Vagant. Meningen med livet? er hans syvende samtalebok.
«Allahs frie natur – samtale med Shoaib Sultan» er et utdrag fra Alf van der Hagens nye bok Meningen med livet? Dialoger om tro (Verbum forlag 2015).
Her samtaler van der Hagen med forfatterne Vigdis Hjorth, Tom Egeland, Terje Nordby, Lars Petter Sveen, Anne Kristin Aasmundtveit og Henning Hagerup, politikerne Shoaib Sultan og Gerd-Liv Valla, historikeren Hans Fredrik Dahl, presten Elisabeth Thorsen, plateprodusenten Erik Hillestad, tiggeren Simona Vaduva, domkantor Terje Kvam og advokat Geir Lippestad.

Av: Alf van der Hagen

Ja, jeg tror på Gud. Men om jeg er sikker? Jeg er sikker på at jeg tror. Tro er en annen type kunnskap. Det er en tro, rett og slett. Men for meg er tvilen en nødvendig del av troen. Det er ikke slik at jeg bare godtar ting. Jeg godtar at ting ikke alltid er tydelige. At jeg ikke forstår alt.

Hvem er Gud?
Jeg ser på Gud som en kraft i verden, som inviterer til noe godt. Og mennesker med sin frie vilje har mulighet til å velge dette gode, eller å la være. En rabbiner skrev en gang at religion handler om hvordan vi behandler hverandre, og at alt annet er kommentarer.
Da er religion først og fremst etikk for deg?
I veldig stor grad. Religionen skal jo ha en hensikt, og hensikten må være å gjøre oss til bedre mennesker. Ikke i forhold til Gud, for Gud trenger ikke at jeg ber eller spiser eller følger bestemte regler. Det gjør ingen forskjell for Gud, men det gjør en forskjell for meg. Gud gir meg noen retningslinjer som er bra for meg. Derfor handler religion også om fornuft.
Er din Gud også min Gud?
I bunn og grunn tror jeg at alle ulike religioner prøver å nærme seg den samme Gud, men fra ulike hold. Jeg kan ikke si at du skal velge det samme som meg. Alle må finne sin vei. Alle veier fører ikke nødvendigvis frem. Men religionsfrihet er en absolutt nødvendighet, for religionens skyld! Å tvinge eller true noen til å tro, ødelegger troen fullstendig. Tvang er en fornærmelse mot all religion. Som om Gud trenger troende, og vi må få dem inn for enhver pris? En slik holdning er egentlig gudsbespottelse.
Hva med misjon? Å overbevise andre?
Selv har jeg beveget meg bort fra det å prøve å overbevise noen. Det er viktigere å fortelle andre om min tro, slik at de forstår hvorfor jeg velger som jeg gjør. Det er dette religionsdialog går ut på for meg. Hvis noen har lyst til å høre om det, og det hjelper noen på deres vei, er det kjempebra. Men en konvertering må være en prosess hos den enkelte, og den må foregå uten at noen føler seg presset inn i det.
Hvorfor er du muslim?

Religionen skal jo ha en hensikt, og hensikten må være å gjøre oss til bedre mennesker.

Fordi jeg finner en sannhet i islam. Som mennesker har vi mange spørsmål, og jeg finner svar når jeg setter meg ned og leser Koranen. I ungdommen leste jeg alt jeg kom over av religiøs litteratur fra de store tradisjonene: jødedommen, kristendommen, hinduismen, buddhismen. Men jeg endte opp med islam.
Hva likte du best med de andre?
I buddhismen fascinerte det åndelige aspektet meg, særlig meditasjonen. Muslimene kaller det ikke meditasjon, men jeg ser de muslimske daglige bønnene som en viktig meditativ øvelse. Bønnene er jo ikke for Gud, han trenger dem ikke. De er for mennesket. For å kunne reflektere over eget liv, over egne valg og utfordringer. Det som fascinerer meg med kristendommen, er tanken om tilgivelse, om Guds kjærlighet. Det sier også noe om menneskets feilbarlighet. «Det er menneskelig å feile,» sier vi. En enkel setning, men den sier mye om forholdet mellom mennesket og Gud.

Har du selv hatt religiøse kriser og anfektelser?
Stadig vekk. Du ser sultkatastrofer et eller annet sted i verden og tenker: Hvordan i all verden kan Gud tillate dette? Svaret jeg kommer til, er at det ikke er Han som tillater dette. Det er vi mennesker som tillater det.
Men da er ikke Gud allmektig?
For at reell frihet kan finne sted, må vi også ha frihet til å gjøre ting som er helt gale. Og det gjør vi dessverre stadig vekk. Altfor ofte prøver vi å skyve våre gale valg over på Gud, eller bruker Gud som begrunnelse for alt det onde som skjer.
Er du redd for å synde mot Gud?

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Kommentarer
DEL