Algoritmene er overalt

Dersom aktuelle trender i forretningslivet og forbrukerkulturen fortsetter, kan vi snart ha mye til felles med Kinas meritokratiske og kommunitaristiske tradisjoner, skriver Mark MacCarthy.

MacCarthy er ansatt ved Georgetown University, og seniorpresident for Public Policy at the Software and Information Industry Association (SIIA).
Email: markmac@nytid.no
Publisert: 2018-08-01

Rundt 1200 før vår tidsregning utviklet Shang-dynastiet i Kina et fabrikksysem for å lage tusenvis av store bronsebeholdere, til bruk i hverdagen og ved rituelle seremonier. I dette tidlige eksemplet på masseproduksjon krevde støpningen detaljert planlegging og koordinering av store grupper arbeidere, der hver gruppe utførte en separat oppgave i korrekt rekkefølge.

En liknende kompleks prosess lå bak den berømte hæren av terrakottakrigere som Qin Shi Huang, Kinas første keiser, avduket 1000 år senere. Ifølge Asian Art Museum i San Francisco «ble statuene skapt ved å bruke et monteringssystem som banet veien for fremskritt innenfor masseproduksjon og handel». Enkelte vitenskapsfolk har fundert på om disse tidlige formene for arbeidsveiledende teknologier spilte en viktig rolle i utformingen av det kinesiske samfunnet. Blant annet ser det ut til at de har predisponert folk til å akseptere byråkratiske strukturer, en sosialfilosofi med vekt på hierarki og en tro på at det er én eneste riktig måte å gjøre ting på.

Algoritmer

Da industrielle fabrikker ble introdusert i England i det 19. århundret, innså selv steile kritikere av kapitalismen, som Friedrich Engels, at masseproduksjon krevde en sentralisert autoritet, uansett om det økonomiske systemet var kapitalistisk eller sosialistisk. I det 20. hundreåret utvidet teoretikere som Langdon Winner denne tenkemåten til å omfatte andre teknologier. Han mente at atombomben, for eksempel, burde betraktes som en «dypt politisk gjenstand», fordi bombens «dødelige egenskaper fordrer at den blir kontrollert av en sentralisert, strengt hierarkisk kommandolinje».

Maskinlærende algoritmer er i strid med ønsket om privatliv.

I dag kan vi ta denne tankegangen enda et stykke lenger: Tenk på algoritmene som gjør det mulig for maskiner å lære – det er den viktigste teknologien som er i bruk i dag, til en rekke ulike formål. Ved å bruke eksempler fra virkelighetens verden for å herme etter menneskets kognitive evner, er disse algoritmene allerede overalt i arbeidslivet. Men for å få fullt utbytte av denne teknologien må organisasjoner omdefinere menneskelige oppgaver til oppgaver som kan forutses. Det passer bedre til det som er styrken til disse algoritmene.

En sentral egenskap ved maskinlærende algoritmer er at prestasjonene deres blir bedre med flere data. Som et resultat av dette skaper bruken av disse algoritmene et …

Abonnement halvår kr 450

Kjære leser. Du har lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.