AKTUELL LARS HALTBREKKEN

Fordi kjernekraftverk ikke slipper ut klimagasser, har kjernekraftindustrien fått flere tilhengere. Men lekkasjene fra det japanske kjernekraftverket i forrige uke viser at man ikke løser klimaproblemene ved å forsterke et annet problem, mener Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Med argumentasjon om at kjernekraftverk ikke slipper ut klimagasser har kjernekraftsindustrien ristet av seg spøkelsene fra Tjernobyl-ulykken og igjen fått vind i seilene. Men 16. juni førte jordskjelv til ødeleggelser og utslipp fra verdens største kjernekraftverk Kashiwazaki-Kariwa?

– Vi løser ikke ett problem ved å forsterke et annet. Hendelsene i Japan viser at ulykker innenfor kjernekraftindustrien ikke bare hører fortiden til. I Norge finnes det krefter som jobber for å bygge kjernekraft basert på thorium i stedet for uran. De argumenterer med at thorium ikke er farlig. Men de som jobber for dette legitimerer kjernekraften generelt. Thorium-teknoligien kan først bli aktuelt om 20-30 år. Det reelle er dagens uran-teknologi.

Mange la skylden for ulykken i Tsjernobyl på et kommunistisk system i et Sovjet på vei mot oppløsning, og at tilsvarende ikke kunne skjedd i vestlige demokratier?

– Ingen atomkraftverk er sikre. Noen er mer sikre enn andre. Og selv om ulykker skjer skjeldent, er risikoen formidabel når det skjer. I tillegg har man ennå ikke kunne gi svar på hvordan man skal ta seg av det farlige avfallet i hundretusener av år. Det hjelper jo ikke å sette opp et skilt med varseltegnet for atomavfall. Vi har tegn fra det gamle Egypt fra noen tusen år tilbake som vi ennå ikke har klart å tyde.

I juni stilte en samlet miljøbevegelse i Norge seg bak et opprop mot kjernekraft som løsning på klimautfordringene. Dere er ikke redde for å bli beskyldt for å være dommedagsprofeter?

– Folk må gjerne sette merkelapper på oss. Men det blir for enkelt. Mange hevdet at vi spredte dommedagsprofetier i klimadebatten på 1980-90-tallet. Nå viser flere og flere vitenskapelige studier at vi hadde rett. EU og Norge har nå som mål at temperaturøkningen ikke skal overstige to grader i løpet av de neste 100 årene. På 1990-tallet kom miljøbevegelsen med forslag som ville ført til en temperaturøkning på bare en halv grad. Men nå er det for seint fordi ingen hørte på oss. Vi blir beskyldt for dommedagsprofetier hele tiden. Men problemet er at politikere ikke tør ta upopulære beslutninger. De tenker så langt som til morgendagens avisoppslag eller høyden til førstkommende valg.

Dere blir også beskyldt for å være teknologiskeptikere?

– Miljøbevegelsen er blant dem som tenker mye på teknologiske løsninger. Kjernekraftverk kan gjøres sikrere. Det sies at det nye kjernekraftverket som bygges i Finland vil tåle et terrorangrep tilsvarende flyangrepene mot USA 11. september 2001. Men det finnes gamle usikre kjernekraftverk som vil være i virksomhet i lang tid framover. Sikkerheten rundt avfallshåndtering og transport av radioaktive stoffer er fortsatt et problem. Dessuten kan man aldri sikre seg mot naturkatastrofer, som kommer til å bli verre med årene på grunn av de menneskeskapte klimaproblemene.

Men kjernekraften bidrar vel til å løse klimaproblemene ved at den ikke slipper ut klimagasser?

– Det er riktig at produksjonen av kraft i kjernekraftverkene ikke avgir CO2. Men hvis man ser på hele produksjonssyklusen, så stemmer det ikke. Både under utvinning av uran i gruvene og transporten av uran og avfall slippes det ut CO2. Dessuten viser en ny studie fra den britiske regjeringen at en dobling av kjernekraftverk i Storbritannia i løpet av de nærmeste 20 årene bare ville gitt en reduksjon på åtte prosent av utslippene i landet.

Dagen etter jordskjelvet i Japan førte en ulykke med et tog som fraktet gult fosfor i Ukraina til store utslipp av giftige gasser. Landets visestatsminister Oleksandr Kuzmuk kalte det en katastrofe på linje med Tsjernobyl-ulykken?

– Når det gjelder farlige giftstoffer må vi få internasjonale forbud mot stoffer vi ikke trenger, slik det nå ser ut at vi kan få i forhold til kvikksølv. Det er ikke forbrukeren som går i butikken og for eksempel etterspør leker som inneholder giftige kjemikalier. Ellers kan vi dra lærdom fra store ulykker om at når de først skjer, så er konsekvensene større jo større enhetene er. Et gigantisk kjerekraftanlegg kan godt stå trygt lenge, men når ulykken er ute blir ødeleggelsene formidable. Du kan godt si at smått er godt, eller at alt kan overforbrukes. I kampen mot klimautslippene må vi ikke legge alle eggene i en kurv. Biodiesel er bra, men hvis alt satset på det, vil det føre til ødeleggelse av regnskog og sult for folk i fattige land. ■

---
DEL

Legg igjen et svar