AKTUELL: HILDE HAUGSGJERD

Redaktør Hilde Haugsgjerd i Aften skrev sist fredag en kommentar om overfallsvoldtektene i Oslo, kalt «Kvinners eget ansvar». Har feministen blitt reaksjonær?

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

I kommentaren din i Aften skriver du at «det største ansvaret for å unngå å bli voldtatt på gaten må dessverre kvinner selv ta.» Mener du virkelig at en voldtekt er offerets ansvar? – Nei. Det er ikke offerets skyld, en voldtekt er ene og alene gjerningsmannens skyld. Men i sin egen interesse bør kvinnene ta det største ansvaret for å unngå å utsette seg for voldtekt, kvinner rår nemlig selv over de mest effektive metodene for å forebygge voldtekt. En kan jo ønske seg at det var annerledes, men den praktiske virkeligheten er at den mest effektive måten å unngå å bli voldtatt på, er å selv ta noen forholdsregler.

Du vil at kvinner skal «la være å gå alene gjennom byen nattetid», at de skal «bruke penger på drosje hjem», «sørge for å få følge med noen, eller (…) gå hjem tidlig nok til at det ennå er folkeliv i gatene.» Er det altså kvinner i Oslo som må begrense sin bevegelsesfrihet i frykt for å unngå overfallsvoldtekter? – Ja, dessverre er det dette som er konsekvensen.

Hvis vi skal dra denne logikken ganske langt, er det mulig å spørre om fangene på Guantanamo har ansvaret for torturen de blir utsatt for, fordi de som skjeggete, muslimske menn var så dumme å oppholde seg i Afghanistan på et gitt tidspunkt? – Et så spissformulert spørsmål vil jeg rett og slett ikke svare på. Jeg ser at denne kommentaren har skapt engasjement, jeg har fått masse tilbakemeldinger og ser at mange er uenige med meg, men også at mange er enige. Jeg skjønner ikke helt at denne teksten skal være så provoserende.

Er du ikke med å føre skyld og ansvar over fra overfallsmannen til den utsatte kvinnen? – Nei, ikke hvis du leser teksten. Jeg skjønner at tittelen alene med den litt provoserende tegningen (tegningen viser byrådsleder Erling Lae i politiuniform som støtter en tydelig beruset kvinne på vei hjem fra julebord, red. anm.) gjør at det er mulig for over-

fladiske lesere å legge et slikt meningsinnhold i kommentaren, men det er ingen ting i selve teksten som legger skylda for voldtekt over på kvinnene. Tvert imot er dette en kommentar skrevet i omsorg for kvinner. Kommentaren søker å gi innspill, ideer og råd til hvordan kvinner mest effektivt kan beskytte seg mot voldtektsfare.

Det er en velkjent feministisk påstand at denne typen argumentasjon bidrar til skyld, skam og frykt hos kvinner – både hos dem som er ofre og hos dem som føler seg som potensielle ofre. Ser du at dette også kan være konsekvensen av din egen kommentar? – Jeg tror at den frykten som kvinner føler, ligger i selve den situasjonen at man lever og beveger seg i et samfunn der det finnes voldtektsmenn og potensielle voldtektsmenn. Den frykten blir neppe større av en kommentar som min. Mitt tema var ikke hvem som har skylda for voldtektene eller hva samfunnet kan gjøre for å påvirke, utvikle eller legge til rette for at færre menn kan utvikle seg til å bli voldtektsmenn. Mitt tema var hvordan kvinner selv kan verge seg mot voldtekt. Jeg synes det er synd at en del unge feminister i dag, kanskje du selv inkludert, ikke vil være med på å diskutere dette med hva kvinner selv kan gjøre for å beskytte seg. Når jeg skrev en kommentar om hvordan kvinner selv rår over de mest effektive tiltak mot overfallsvoldtekter, tror noen at dette er det eneste jeg mener om komplekset. Komplekset rundt voldtekt er sammensatt og handler selvsagt om mye mer.

Hva ønsker du egentlig å oppnå med denne kommentaren? Tror du ikke kvinner i Oslo allerede er redde nok til at de har vurdert om de vil følge disse forholdsreglene? – Det virker dessverre ikke som om alle er villige til å gjøre det. På reaksjonene, både noen av de kommentarene som lå i kommentarfeltet på aftenposten.no og på en blogg som jeg leste i helga, kan det virke som en del unge kvinner av nærmest prinsipiell feministisk holdning under slagordet «ta natta tilbake», ikke tenker praktisk og realistisk rundt hva som er i deres egen interesse.

Det er vel allerede rimelig få kvinner som går alene langs Akerselva på natta? – Men det er dessverre mange som gjør det likevel. Av de overfallsvoldtektene og voldtektsforsøkene som skjedde i nyttårshelga, skjedde alle mot kvinner som gikk alene på gata mellom klokka ett og tre om natta. Det er mange unge kvinner som gjør det, jeg ser det selv når jeg går hjem sammen med venner, tar taxi eller følge hjem med mannen min.

Det ene voldtektsforsøket i nyttårshelga skjedde på Rådhusplassen. Den ene i fjor sommer skjedde i Kristian Kvarts gate. Begge steder er godt opplyste plasser der det vanligvis er mye folk. Er det ikke dessuten slik at disse forholdsreglene vil ha lite å si for den faktiske voldtektsstatistikken? Langt de fleste voldtekter begås jo, som du også skriver, av folk som kvinnen kjenner og har kontakt med. Hvorfor er det da her vi skal sette inn støtet? – Nei, jeg mener ikke at det er her vi skal «sette inn støtet». Dette er de færreste voldtektene, det største problemet er det som foregår mellom folk som er bekjente av hverandre. Problemet er hvordan mange menn feiltolker og overser signaler, eller begår bevisste voldtekter. Jeg er helt enig i at det er der det største problemet knyttet til voldtekt ligger, men min kommentar er knyttet til en helt aktuell situasjon med flere voldtekter og voldtektsforsøk i Oslo de siste døgnene.

Jeg har alltid lest deg som feminist. Er dette en feministisk kommentar, synes du?

– Ja, det mener jeg absolutt, fordi det er en realistisk feministisk kommentar, om at kvinner også på dette området må ta ansvar for sitt eget liv. En feminist overlater ikke bare til staten, kommunen eller politiet å ta ansvar. En ekte feminist tar ansvar for sin egen sikkerhet.

---
DEL

Legg igjen et svar