Aktivistenes demokrati

Blandede følelser overfor Wikipedia? Det er det ingen grunn til.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

[oslo, norge] Det er mye det går an å si om tiden vi lever i, men kjedelig er den ikke. Om det ikke er multikulturalisme som blir diskutert (eventuelt karikert), er det klima eller Kina. Fremtiden er så åpen at vi ikke engang forstår nåtiden som et produkt av fortiden lenger.

Et av dette årets store temaer tegner til å bli opphavsrett til åndsverk. Det er mange argumenter for å tviholde på klassiske prinsipper her. Kunstnerne får betalt, og kvaliteten blir bedre, når det er royaltyavtaler og redaksjoner involvert i produksjon og distribusjon av åndsverk. Men det er ikke alltid det rådende systemet er det beste.

Ta for eksempel Linux og Open Source-

bevegelsen, som representerer det motsatte av Microsoft. Alle programmer er gratis, og de er et resultat av et langvarig, fortløpende programmeringsarbeid som utføres av tusenvis av entusiaster over hele verden. Linux er et genuint anarkistisk produkt, basert på tillit og flate nettverk.

I en annen del av informasjonsverdenen står Wikipedia for de samme verdiene som Linux. Motsatsen er Encyclopedia Britannica, leksikonverdenens svar på Microsoft (eller var det omvendt?) Wikipedia er, som de fleste av leserne vet, et gratis online-leksikon som i skrivende stund eksisterer i 250 språkversjoner (begge hovedvariantene av norsk er representert). Alle som vil, kan skrive nytt eller redigere eksisterende artikler. De fleste bidragsytere er i praksis anonyme.

Wikipedia kan betraktes som en spektakulær global dugnad. I den engelske utgaven ligger nå rundt halvannen million artikler. Den norske (bokmål) nærmer seg hundre tusen og ligger globalt på ellevte plass.

Til forskjell fra papir-/dvd-baserte oppslagsverk, kan Wikipedia ses som en levende organisme, eventuelt et selvkorrigerende system. En administrator fortalte meg at artiklene om visse kjente personer jevnlig ble utsatt for vandalisme, men at det vanligvis tok under en time før feilene ble rettet opp. Dette var også erfaringen til den kanadiske akademikeren Alexander Halavais, som bevisst la inn feil i 13 artikler, for å teste systemet. Det tok mindre enn tre timer før samtlige feil var rettet opp, og noen av feilene kunne bare oppdages av spesialister, som påstanden om at antislaveriaktivisten Frederick Douglass hadde bodd i Syracuse, NY.

Likevel forblir mange skeptiske til Wikipedia. Det er vist at artikler som ikke leses så ofte, kan inneholde til dels graverende feil over lengre tid, og det er lett å finne upresisheter, småfeil og utilstrekkeligheter i denne leksikonjungelen.

En annen fare er at artikler kan være tendensiøse og basert på diskutable prioriteringer. Som Michael Gorman, tidligere leder av den amerikanske bibliotekforeningen sier, er det faktisk et problem at man aldri vet om man leser en artikkel skrevet av en spesialist eller av en som rir en kjepphest. Og han har rett: en del artikler fremstår som tendensiøse og vridde, og noen er lengre enn de burde være mens andre er kortere – men det gjelder færre enn man skulle tro.

Jeg bruker Wikipedia ganske ofte og på flere språk, og jeg blir stadig imponert over grundigheten og etterretteligheten i mange av artiklene. At det oppstår hull er uunngåelig, men de fylles over tid. Aktive brukere graderer og anbefaler artikler, og tekstmassen blir oppdatert kontinuerlig. Det er nesten som om WWW ble skapt av hensyn til denne typen kollektive prosjekter. Når artiklene er for korte, for dårlige eller fulle av småfeil og irrelevante, er det dessuten din feil. Wikipedia skiller nemlig ikke mellom oss og dem. Alle brukere er ansvarlige for innholdet. Mer anarkistisk er det vanskelig å forestille seg kunnskapsproduksjonen. Det måtte i så fall være om bidragsyterne var oppført med fullt navn, men det er vel for mye å forlange?

Thomas Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.

---
DEL

Legg igjen et svar