Akademi i skuddlinja

Mens Midtøsten koker, tenker noen palestinere på samtidskunst. Det er nødvendig når man er i krig.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

For fire år siden våknet en norsk kunstner opp med en vill idé. Kunstneren var Henrik Placht. Han ble i sin tid reddet fra en usikker framtid i indre Groruddalen, «et sted som hadde mye faenskap og dop», da han kom inn på Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO). Blir man reddet, er det rett og rimelig at man redder andre, tenkte Henrik, og ringte til Utenriks-departementet.

– Hei, jeg har en vill idé, sa han.

– Jeg vil gjerne starte et kunstakademi i Ramallah.

Utenriksdepartementet var med på notene og har skaffet til veie finansiering.

Fire år senere kommer to palestinere på besøk til Oslo for å underskrive en intensjonsavtale med KHIO. Mazan Qupty er advokat og styreleder i Palestinian Association of Contemporary Art (Paca), og mener kunstakademiet som startet med Plachts idé er det største som har skjedd for palestinsk kunst på lange tider.

– Dette kommer til å bli uhyre viktig for Palestina, og vil forme kulturen vår i lang tid framover. Kom på besøk om 20 år, så skal du få se en blomstrende palestinsk kunstscene. Ser du etter, kommer du også til å se påvirkningen fra KHIO og norsk samtidskunst.

Ettertraktede studenter

Selv om initiativet er Plachts, pengene er norske og samarbeidet med KHIO er tett, understreker alle parter at akademiet skal bygges over arabisk lest. De aller fleste ansatte vil være lokale, og røttene skal være solid plantet i arabisk tradisjon og kultur.

– Spenning mellom kulturer er et gode i kunst. Det mest spennende ved palestinsk kunst er at den palestinske diaspora lever over hele verden, og blir påvirket av kulturen der de er – samtidig som de ikke glemmer hvor de kommer fra, sier Qupty.

Qupty, som også er Palestinas største kunstsamler, viser Ny Tid et trykk av en palestiner bosatt i Japan, utvilsomt inspirert av begge kulturer. Placht tror også den vanskelige hverdagen mange av kunstnerne i området lever i kan tvinge fram talenter.

– I Vesten handler ofte kunsten om kunst, eller om kunstkritikk. I Palestina er det mye mer substans i diskusjonene. Studentene har en mer narrativ holdning til kunsten, og de bruker kompliserte politiske kodekser det ikke alltid er lette å forstå for en utenifra.

Allerede i gang

Reem Fadda er kurator og direktør for Paca, og understreker at prosjektet allerede har båret frukt. I to og et halvt år har organisasjonen og de norske samarbeidspartnerne drevet workshops i Ramallah. Responsen har vært enorm.

– Vi har advokater eller arkitekter som har hoppet av karrierene sine; de som har drevet med kunst, men aldri har fått utdanning; og de som bare er unge og interesserte.

Antallet søknader dobles for hver gang workshopene arrangeres, og på tross at det er snakk om kurs på noen få uker, har ikke resultatene latt vente på seg.

– Mer enn halvparten av dem som gikk gjennom workshopen i oktober i fjor har fått tilbud om plass på bachelor- eller masterprogram ved universiteter i Frankrike, Storbritannia og Norge. Vi har også hatt separatutstillinger, blant annet i New York, så det er liten tvil om at talentet er der.

Placht håper kunstnerne som dyrkes fram vil gjøre mye av seg internasjonalt, og bidra til å skape et mer nyansert bilde av et område mange først og fremst assosierer med PLO eller Hamas.

– Deres kunsthistorie er faktisk mye eldre og mye rikere enn den norske. Det syder av talent, men de har verken hatt profesjonell veiledning eller en møteplass, mener Placht.

Fadda mener krig aldri må stoppe kunstproduksjonen.

– Mens media dehumaniserer krigen, gir kunstnerne lidelsen et menneskelig ansikt. Kunst er ikke bare viktig i krig, det er obligatorisk!

Samtidskunst er også en god måte å ta opp sosiale og politiske tabuer, fordi det lettere går under radaren. To kunstnere fikk nylig på trykk et verk i form av et spørreskjema i en myndighetsvennlig palestinsk avis, der spørsmålene gikk på om leseren mente det var begått feiltrinn i Palestinas historie. Samme avis ville neppe trykket en artikkel eller et innlegg med samme spørsmålsstilling.

– En ung jente laget en installasjon, Fruitless Pleasures, en boks med et forheng, hvor man på innsiden kan bevitne en internettchat mellom to unge og forelskede i Palestina. Man får et innblikk i deres hverdagsliv og frustrasjoner, som å ikke kunne møtes på grunn av veisperringer og portforbud.

Paca har større ambisjoner enn å opprette regionens første arabiske kunstutdanning på høyere nivå. For å bidra til å styrke palestinernes kulturelle identitet, håper de å også få startet et palestinsk museum for samtidskunst i Jerusalem.

Qupty har donert samlingen sin, og i Oslo har de hatt samtaler med direktør ved Astrup Fearnley-museet, Gunnar Kvarme, og Nasjonalmuseets Sune Nordgren. Begge er positive til samarbeid, og utsikten til å kunne beskue en Yoko Ono eller Jeff Koons i Palestina er nå større enn noen gang.

ALESTINSK KUNSTAKADEMI

  • Etableres offisielt i høst, men har allerede drevet workshops i to og et halvt år.
  • Første kull til bachelor-utdanning tas opp høsten 2007.
  • Initiativtaker er den norske billedkunstneren Henrik Placht.
  • Drives offisielt som arabisk underavdeling av Kunsthøgskolen i Oslo (KHIO) fram til skolen får egen godkjenning av de palestinske selvstyremyndighetene.
  • Utenriksdepartementet har støttet oppstarten med ni millioner kroner. UD har også vært med på den faglige delen av prosjektet.
  • Palestinske studenter studerer allerede ved KHIO som en del av prosjektet.
---
DEL

Legg igjen et svar