Afrikas nye håp

En ny generasjon av afrikanske ledere er i ferd med ta over. Forbildene er Mandela og Barack Obama.

Dag
Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

De siste ukene og månedene er det Zimbabwes 84 år gamle diktator Robert Mugabe som har hatt verdens søkelys på seg blant afrikanske statsledere.

Mugabes knebling av opposisjonen og valgvinneren fra første valgomgang i mars, Morgan Tsvangirai (56), har ikke bare fått sterk kritikk fra såkalte vestlige ledere. Kritikken har også kommet fra en rekke afrikanske ledere – inkludert hans jevnaldrende, men demokratiske anti-tese, 90-årsjubilanten Nelson Mandela.

Men i den nye rapporten Freedom of The World 2008, som det uavhengige instituttet Freedom House lanserte 2. juli, kommer det fram et annet bilde av den langsiktige trenden i Afrika: Det går en demokratisk vind over store deler av det afrikanske kontinentet.
Elleve afrikanske land er nå definert som frie og demokratiske av Freedom House, da også med hensyn til ytringsfrihet, religionsfrihet og politiske rettigheter. De er hovedsaklig konsentrert om to regioner, i Vest-Afrika og i det sørlige Afrika.

Kapp Verde best

I det vestlige Afrika er Kapp Verde-øyene best, med en perfekt score på 1,0 – det samme som Norge og Sverige. I 2006 ble det avholdt frie og demokratiske valg nok en gang, maktskiftene har vært fredelige siden 1990-tallet. Denne gang med det venstreorienterte Frihetspartiet med statsminister Jose Maria Pereira Neves ved makten. Også økonomisk går det svært godt: FN har bestemt at Kapp Verde-øyene i 2008 skal flyttes fra kategorien «minst utviklet land» til «middels utviklet land», som det andre landet i verden. Bare Botswana har klart det samme opprykket, i 1994, etter å ha hatt reelt demokrati siden 1966 og en vekst på over 7 prosent de siste årene.

Rett bak Kapp Verde-øyene følger Ghana med en tilnærmet perfekt score – definert like fritt og demokratisk som Hellas, Japan og Bulgaria. I fjor feiret landet 50-årsdagen for frigjøring fra britisk-kolonial okkupasjon, som det første landet i Afrika. I Ghanas tilnærmede naboland Benin vant nykommeren og bankmannen Yayi Boni (56) det frie valget i 2007.

De vestafrikanske landene Senegal og Mali ble svekket på grunn av innskrenkninger i pressefriheten, men holder fremdeles stand som stabile demokratier på nivå med Ukraina, Mexico og India. Øygruppa Sao Tome og Principe er også definert som fritt og demokratisk etter valget i 2006.

Det samme har ikke skjedd i Liberia, selv om Harvard-utdannede Ellen Johnson-Sirleaf (70) da vant det frie valget over fotballstjernen George Weah. Johnson-Sirleafs Liberia er ennå bare å regne som «delvis fritt» på nivå med Bosnia, tross framgang, på grunn av store problemer med korrupsjon. Etter den blodige borgerkrigen på 1990-tallet har Liberia likevel hatt noen av de største framskrittene. Den brutale krigsherren Charles Taylor sitter nå i Haag-domstolen og venter på sin dom.

Sirleaf har da også vært av de afrikanske statslederne som tydeligst har talt Mugabe midt imot, som under African Union-møtet som ble avsluttet i Egypt 1. juli. Slik forente hun krefter med Mandela, som i fjor ba Mugabe om å gå av «heller tidligere enn senere».
I det sørlige Afrika har Sør-Afrika under ANCs ledelse vært en demokratisk stabilisator i regionen, tross de siste måneders angrep på innvandrere fra Zimbabwe. Samt at både statsminister Thabo Mbeki og nyvalgte ANC-leder Jacob Zuma, som i august må i retten tiltalt for korrupsjon, ikke klarer å leve opp til Mandelas høye standard.

Kenyas løsning

Nabolandene Botswana, Namibia og Lesotho er alle definert som like demokratiske og frie som Sør-Afrika, selv om det har vært uro og en liten tilbakegang i Namibia der frigjøringspartiet SWAP har vunnet valgene siden frigjøringen i 1990. Det ellevte demokratiske og frie landet i Afrika for tiden er Mauritius, der opposisjonsleder Navinchandra Ramgoolam vant valget i 2005.

Men også i afrikanske land som er delvis frie har det vært positive tegn å spore. Togo holdt sitt første frie valg i fjor, mens Mauretania etter dets også nå er å regne som et av verden 121 valgbaserte demokratier. Det samme gjelder i Elfenbenskysten og Sierra Leone, mens pressefriheten økte i Mosambik, noe som forsterker trenden med demokratiske regioner i det vestlige og sørlige Afrika.
Kenya opplevde i vinter grusomme opptøyer og drap etter at president Mwai Kibaki åpenbart prøvde å jukse til seg en seier i valget 27. desember. Men Kofi Annan og Tanzanias Afrikanske Union-leder Jakaya Kikwete sikret i februar en unik fredsavtale, som gjorde at opposisjonsleder Raila Odinga (63) gikk inn som statsminister i en koalisjonsregjering med Kibaki.

Odinga har skrytt på seg å ha slektskap til USAs Barack Obama. Selv om det ikke stemmer, er Odingas uttalelser ett av flere eksempler på hvordan Obamas suksess i det amerikanske presidentracet er med på å skape inspirasjon for en ny generasjon afrikanske ledere: Det er ikke lenger gamle frigjøringshelter som Mugabe som er forbildet for den nye generasjonen av afrikanske politikere.

---
DEL