Afrikas egne løsninger

Det er ikke mer, men mindre bistand Afrika trenger, mener afrikanske eksperter. De etterlyser mer fokus på institusjonsbygging.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Norge er sjenerøse, men prøver å gjøre for mye på en gang. Derfor har ikke bistanden fungert effektivt, mener den ghanesiske økonomen George Ayittey.
– Så lenge ikke bistanden bidrar til reform av det politiske og økonomiske systemet i Afrika, er det sløsing med tid og penger, sier Ayittey til Ny Tid. Økonomen er klar på at den tradisjonelle bistanden ikke har hjulpet Afrika. Nøkkelen til utvikling ligger ikke i Live Aid og Live 8-konserter, dobling av bistanden og økt avhengighet av vestlig bistand, mener han.

– Det er det afrikanske folket og det sivile samfunn som fra innsiden best kan drive fram reformer. Å bidra til det, er en mer effektiv bistandspolitikk enn den som føres i dag, sier Ayittey.

Problemet i Afrika er korrupte ledere, og at bistanden ikke når fram til dem som trenger den. Ayittey mener kriteriene for tildeling av bistandsmidler ikke har vært tydelige nok, og at pengene derfor ikke har hjulpet til å forebygge det som skaper fattigdom og elendighet i Afrika. Ayittey er ikke bare kritisk til norsk bistandspolitikk, men mener at vestens bistandspolitikk har mislyktes nettopp fordi pengene er blitt gitt til korrupte ledere.

– Afrika trenger egentlig ikke bistand. Kontinentet er som en tiggerskål med hull i. De 148 milliardene som hvert år forsvinner i korrupsjon, kunne i stedet blitt brukt til utvikling. Det som trengs er hjelp til å styrke det afrikanske folket, sier Ayittey som i år ble kåret til en av de 100 fremste intellektuelle i verden av magasinet Foreign Policy. I dag, fredag 3. oktober holder han innlegg om bistandens framtid på seminaret «Nye tanker om bistand» i Oslo.

Opphetet bistandsdebatt

Den ghanesiske økonomens synspunkter på bistanden til Afrika kommer midt i debatten om norsk bistands- og utviklingspolitikk. Bistandsbudsjettet for 2008 er rekordstort, men Nupi-direktør og tidligere FN-topp Jan Egeland tok i sommer til orde for å doble bistanden. Stoltenberg avviste at en dobling var aktuelt, mens Frp-leder Siv Jensen raskt svarte med å uttale at bistand ikke virker, at den må kuttes inntil man finner virkemidler som fungerer, samt at fattige land ønsker frihandel framfor bistand. På Frps landsmåte i mai fikk partiet drahjelp for sine synspunkter av den ugandiske redaktøren Andrew Mwenda som uttalte at dagens bistand har vært dårlig for Afrikas utvikling. Han har mer tro på en liberalisert økonomi enn bistand.

Økonomen Ayittey fra Ghana er også positiv til økt frihandel. Han synes likevel diskusjonen «trade versus aid» tar fokus vekk fra det viktigste.
– Det forsterker oppfatningen om at Afrikas løsning må komme utenfra. Frihandel vil bare ta Afrika et stykke på vei. Det Afrika bør gjøre, er å handle med seg selv. I dag er bare 10 prosent av Afrikas handel innenfor kontinentet, sier Ayittey som heller ikke mener at mer bistand er løsningen.

– Mer penger vil ikke løse problemene vi har i Afrika. De som foreslår det, er naive og forstår ikke våre problemer. Hvis vestlige land gir mer bistand, belønner det dårlige ledere. Bistanden må gå til land som er demokratiske og som har uavhengig presse. Hvis Norge virkelig vil hjelpe, er det med informasjon og kunnskap og hjelp til å sette opp uavhengige valgkommisjoner dere bør bidra med, sier Ayittey.

Landbrukssosiologen Diamon Kambewa fra Bunda landbrukshøgskole i Malawi, som også er i Norge denne uka, er helt enig i at mer penger ikke er løsningen.
– Vi trenger mindre penger og mer fokus fra donorenes side. Pengene må gå til dem som virkelig trenger dem, sier Kambewa til Ny Tid. Han etterlyser bedre overvåkning av hvordan bistandsmidlene blir brukt for å finne ut om de bidrar positivt eller blir som en sovepute for befolkningen.

Institusjonsbygging

Hvordan kan utviklingsland frigjøre seg fra bistand som ikke hjelper? Det er spørsmålet Yash Tandon forsøker å svare på i boka Ending Aid Dependence fra 2008. Tandon er direktør for Sør-senteret som er en utviklingspolitisk samarbeidsorganisasjon med mer enn 50 medlemsland. Han peker blant annet på at landene må budsjettere for fattige og ikke for givere og skape institusjoner for å investere nasjonal sparing. Tandon er en av foredragsholderne på Fritt Ords bistandsseminar og deltar også på

Globaliseringskonferansen i Oslo i november. Han kom også med innspill til det regjeringsoppnevnte utviklingsutvalget som i september la fram sin rapport om samsvaret mellom norsk utviklingspolitikk og andre politikkområder.

«Den største støtten Nord kan gi til Sør, er betingelseløs hjelp til å bygge institusjoner i Sør som kan tenke selv», anbefalte Tandon den norske regjeringen. Han er også klar på at det er greit at Norge engasjerer seg i bistandsprosjekter, handel og investeringer i Sør av egne nærings-, og utenrikspolitiske interesser, men at det må snakkes åpent om det.
«Det er ærligere å kalle en spade for en spade heller enn en skuffe», skriver han i sitt innlegg.

Nestleder i Attac Helene Bank har sittet i styret til Sør-senteret. Hun er enig med Tandon og mener egeninteressene av å gi bistand i liten grad kommer til syne i Norge i dag.
– Vi må i større grad ha et maktperspektiv og spørre om hvem som tjener på politikken. Når norsk avkastning på oljevirksomhet i Angola er større enn bistanden, hvem er det da som gir bistand til hvem? spør Bank. Hun peker på at bistandsdebatten i dag har to spor. Det ene sporet handler om bistandseffektiviteten, det andre om hvorvidt bistanden må kuttes og at det i stedet satses på liberalisering av handel.

– Faren er at man avviser bistand og bare ser på handel uten at man ser på maktperspektivet i handelspolitikken. Det er ikke nok med handel hvis landene kun får eksportere råvarer og ikke utvikle industrielle prosesser, sier Bank.

– Lynavleder

I dag, fredag 3. oktober er Tandon, Ayittey, Kambewa og andre internasjonale bistandseksperter foredragsholderne på seminaret «Nye tanker om bistand» som utenrikspolitisk kommentator Asle Toje arrangerer hos Fritt Ord. Toje er også medlem av Frps internasjonale utvalg. Han understreker imidlertid at han arrangerer seminaret som forsker fordi han mener innspillene fra afrikanske og internasjonale eksperter, som i liten grad tidligere er kommet til orde i Norge, er viktig for den norske bistandsdebatten. Han peker også på at han har invitert forskere med ulike perspektiver. Utover det vil ikke Toje uttale seg om arrangementet i Ny Tid.

Politisk nestleder i Fellesrådet for Afrika, Magnus Bjørnsen, er positiv til at nye stemmer kommer til orde i bistandsdebatten, og reagerer ikke på at seminaret arrangeres av Toje som har tilknytning til Frp.

– Yash Tandon er marxist, så det er ikke bare Frps politikk som kommer fram her, sier Bjørnsen. Han mener bistand tar altfor stor plass i debatten om fattigdom og ser det som et stort problem at konklusjonen ofte er at man må gi mer bistand.

– Det er en lynavleder for de viktige tingene, som å lage et godt økonomisk klima med gjeldslette, bedre betaling for råvarer fra Afrika og kampen mot skatteparadiser. Vi må selvsagt også gi dem markedsadgang, sier Bjørnson.

I debatten om norsk bistandspolitikk har kritiske synspunkter de siste årene i større grad fått komme til orde. En årsak det pekes på er at de geopolitiske endringene i verden gjør at vesten ikke lenger kan bruke bistandsmakten på samme måte som tidligere.

---
DEL