Afrikas ukjente historie

Historiker Robin Walker skal neste uke legge fram ny dokumentasjon om universiteter, bygninger og forbilder fra Afrika.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Det mange ikke vet, er at mye av Afriks historie fremdeles er synlig i form av bygninger og monumenter. Bilder av disse er viktig for meg når jeg holder foredragene mine.

Det sier Robin Walker, britiskfødt historiker med familiebakgrunn fra Jamaica og, i likhet med menneskeheten selv, Afrika. 4. september skal han holde et foredrag om de afrikanske bidragene til sivilisasjonen på Soria Moria i Oslo under festivalen Afrikan History Week. Han mener kunnskap om fortida er nødvendig for å endre nåtida.

Walker er leder for Education of Black History Studies i London. Han har i tillegg skrevet flere bøker og rapporter som på ulike vis tar for seg de svartes historie og nåtid. Den mest kjente er den moderne klassikeren When We Ruled (2006), som dokumenterer monumentale bygninger og intellektuell virksomhet i Afrika fra faraoenes tid i Egypt opp til moderne tid. Ofte blir han sjokkert når han oppdager hvor lite også afroeuropeere kan om det store kontinentets komplekse historie.

Utbredt uvitenhet

– Når jeg holder et foredrag, tar jeg det alltid for gitt at de som hører på ikke kan noe om det jeg forteller om. Og det er sjelden den antagelsen viser seg å være feil.

Han tror det kan skyldes at svarte generelt har et svært dårlig selvbilde. Både på egne vegne, men også fordi de tror Afrika ikke har bidratt mye til verdenshistorien.

– De vet ikke at Afrika ikke alltid har blitt sett på som en tiggerskål. Når jeg viser dem bildene av flere tusen år gamle afrikanske bygninger og monumenter, og manuskripter produsert ved afrikanske universiteter for hundrevis av år siden, blir de fullstendig overrumplet.

Walker tror at det å kunne afrikansk historie er et effektivt middel for å forandre oppfatningen av det som har blitt kalt det mørke kontinentet.

– Det vil forandre både hvordan andre ser på svarte og hvordan svarte ser på seg selv.

Opplæring

Education of Black History driver voksenopplæring om afrikansk historie. De arrangerer både korte kurs, som varer i fem uker og tar for seg enkelte emner, som Egypt eller sentralafrikanske kongedømmer, eller lange kurs som strekker seg over et helt år.

– Vi kaller de lange kursene for svarte studier, ikke bare svart historie, for da ser vi på alt fra religion og sosiologi til kunst og historie. Da reiser vi også på museer rundt om i Storbritannia. British Museum, selvfølgelig, men også mindre museer som International Slavery Museum i Liverpool.

– Hva legger du vekt på når du underviser?

– Jeg vil gi folk en forståelse av hvordan Afrika var før slavehandelen begynte. Du har kongedømmer som Igbo og Joruba i det vestlige Afrika, de swahiliske handelsbyene i det østlige Afrika og det gamle Aksum i dagens Etiopia. Timbuktu i Mali hadde et universitet i middelalderen. Og i Sierra Leone finner du flere hundre år gammel fantastisk kunst, utført i elfenbein. Gamle monumenter og bygg står på rekke og rad langsmed kyststripen fra Somalia til Mosambik, og de er ikke bare hundrevis, men tusenvis av år gamle. I tillegg har du selvfølgelig de gamle kongedømmene i Egypt og Nubia, i dagens Sudan. Bevisene for afrikansk storhet kan ikke betviles. Derimot kan den ved første øyekast være vanskelig å få øye på.

Walker nevner et eksempel på skjebnen til et gammelt bygg.

– I en by i Mali står en gammel moské. Men ikke alle vet hvor gammel den er, for de eldste delene av bygget er fra 1000-tallet, og så har den blitt bygget på og ombygget en rekke ganger opp gjennom historien. Der kan du altså oppdage et eksempel på tusen år gammel afrikansk arkitektur. Men du må se godt.

Festivalen

Walker ga i 1999 ut boka Classical Splendour: Roots of Black History.

– Den var mitt første forsøk på å skrive afrikansk historie. Jeg er fryktelig stolt av den, men for å være helt ærlig: Den vakte ikke mye oppsikt. Derfor bygget jeg den ut til den 713 sider lange boka When We Ruled, og det er en bok som ikke lar seg ignorere.

– Hvordan blir afrikansk historie presentert i britiske skoler?

– Å få den inn i pensum er en komplisert prosess. En positiv ting som skjedde i fjor, var at den britiske regjeringen forandret deler av skolenes pensum og blant annet la vekt på å få inn vestafrikansk historie fra tiden før slaveriet. Men selv om regjeringen har bestemt dette, så tar det lang tid før det faktisk blir gjennomført på skolene.

I Storbritannia har de hver oktober siden 1987 arrangert Black History Month.

– Det er vår travleste måned. Hvor mye som skjer, varierer veldig fra by til by, men i London er det mye aktivitet.

– Kommer ikke-svarte folk også på arrangementene?

– Noen kommer, men ikke mange. Om det er et lett arrangement, si noe som har med mat eller musikk å gjøre, så kommer det en del. Er det derimot noe tungt og seriøst, som historie, da dukker færre opp.

I Norge?

Walker innrømmer at han ble overrasket da han fikk invitasjonen til Afrikan History Week i Oslo.

– Ærlig talt: Jeg ble forbløffet. Er det virkelig svarte mennesker i Norge som trommer sammen til en afrikansk festival? Alt jeg kan si er: Gratulerer, det er et virkelig flott tiltak, og det er stort å bli invitert. Bare en gang før har jeg fått anledning til å presentere det jeg driver med i utlandet, og det var da jeg ble invitert til Nederland. Ellers driver jeg virksomheten min i Storbritannia.

Men Walker sier det er et mål å nå ut til utlandet på sikt.

– Første mål er å få etablert avleggere av Education of Black History i alle de store britiske byene. Der skal det arbeide folk som skal gjøre som oss, nemlig å drive undervisning og informasjonsarbeid. Deretter håper vi å spre konseptet til andre land.

– Hva er dine egne planer framover?

– Jeg skal skrive flere bøker, jeg skal redigere andre bøker, og generelt gjøre det jeg kan for å popularisere afrikansk historie for et britisk og internasjonalt publikum.

– Hvordan påvirker det din afrikanske identitet å være født i London?

– Fordelen med å bo i London, er at her er mye kunnskap tilgjengelig. Byen har gode museer, biblioteker og bokhandlere. For eksempel står det en statue av Egypts aller første farao, Narmer, på The Petrie Museum, et lite museum i London. ■

---

DEL