Afrikas dilemma

Giverlandene til afrikanske land har et trumfkort i ermet. Kutt i bistand er resultat av statsledernes vaklende innsats for menneskerettigheter.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Send din reaksjon til debatt@nytid.no

Ethel Irene Kabwato er forfatter, lærer, aktiv i «Zimbabwe Women Writers» og ulike mediefrihetsprosjekter. Hun leder også det frivillige prosjektet «Slum Cinema» i Harare, hvor fattige barn ytrer seg gjennom film. Kabwato skriver eksklusivt for Ny Tid.

Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister: Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji (Canada), Nawal El-Saadawi (Egypt), Elena Milashina (Russland), Orzala Nemat (Afghanistan), Martha Roque (Cuba), Blessing Musariri (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).

Harare, Zimbabwe. Spørsmålet om homofiles rettigheter har kommet i søkelyset igjen i Zimbabwe etter at statsminister Morgan Tsvangirai nylig var på besøk i London. I et intervju med TV-kanalen BBC sa Tsvangirai at han ville gjennomføre grunnlovsendringer som vil gavne de homofile. Dette førte til blandede reaksjoner fra Zimbabwes befolkning, som stort sett er konservative på dette området.

Utsagnet ble møtt med applaus fra Zimbabwes forening for lesbiske og homofile, GALZ: De så på det som en milepæl på veien mot dekriminalisering av homofili i landet. Tsvangirais politiske motstandere, Government of National Unity (GNU), beskyldte imidlertid statsministeren for å være inkonsistent i uttalelsene om homofiles rettigheter.

De konfronterte ham med en tale han holdt i byen Chitungwiza, hvor han har en stor tilhengerskare. I mars 2010, under feiringen av kvinnedagen, uttalte Tsvangirai seg kritisk mot homofili og støttet president Robert Mugabes syn. Han sa: «Det er 52 prosent kvinner i landet. Det er derfor nok menn.»

Mugabe har også kritisert Tsvangirai for å forsøke å blidgjøre sine «koloniherrer», britene, ved å uttrykke støtte for noe han ikke tror på, for å få støtte til sitt parti. Til dette har Tsvangirai sagt at han kun har uttrykt seg om sin personlige mening, ikke nødvendigvis noe partiet eller befolkningen står for.

Talsmannen for Tsvangirais parti MDC-T, Luke Tamborinyoka, har prøvd å begrense skadene etter BBC-intervjuet, men mange partimedlemmer lurer fremdeles på hvor ærlig statsministeren egentlig var med denne uttalelsen.

Press fra giverland

En av Zimbabwes dagsaviser, The Herald, skriver at religiøse ledere fra den kristne interesseorganisasjonen Evangelical Fellowship of Zimbabwe, nå krever en klargjøring fra Tsvangirai rundt hva han mener med en grunnlovsendring til fordel for homofile.

Statsminister Morgan Tsvangirai er likevel ikke den eneste lederen i regionen som er blitt gjenstand for debatt rundt homofiles rettigheter og bistand fra utlandet. Mange giverland har truet med å fryse bistand til Malawi og Uganda om ikke disse regimene begynner å jobbe for bedre styresett og menneskerettigheter – inkludert homofiles rettigheter.

Både Zimbabwe, Malawi og Uganda er tidligere britiske kolonier, og er avhengige av bistand fra Storbritannia. Ugandas president, Yoweri Museveni, måtte i 2009 utsette vedtaket av anti-homofililoven. Samtidig har Malawis president, Bingu wa Mutharika, blitt presset til å jobbe aktivt for homofiles rettigheter. Likevel har Malawi nylig blitt mer repressivt enn tidligere: Etter en bølge av politisk uro har Mutharika gitt resten av regjeringen sparken og innført strengere lover.

Giverlandene har satt opp forutsetninger for bistand i Malawi. Spørsmål om styresett har blitt diskutert, og giverlandene forventer nå at regjeringen holder sine møter på steder som de har foreslått. I tillegg er det blitt klart at regjeringen risikerer bistandskutt om de ikke jobber for å innføre rettigheter for homofile.

De siviles arbeid

Sivile organisasjoner i Malawi, Uganda og Zimbabwe jobber for lover som promoterer homofiles rettigheter. Mange afrikanere ser på homoseksualitet som «ukulturelt, uafrikansk og ukristelig». Det er interessant å legge merke til at selv om de fleste stater i Afrika ikke tolererer homofili, er det likevel ikke så mange land som har spesifikke lover for å kriminalisere det.

Dette kom fram under en rettssak der to menn, Tiwonge Chimbalanga og Steven Mojeza, ble dømt til fjorten års fengsel for å ha giftet seg. De ble først benådet etter at FNs generalsekretær Ban-Ki-Moon besøkte Malawi og snakket med regjeringsmedlemmene om saken. Etter å ha blitt benådet bosatte Chimbalanga seg i Sør-Afrika, der lovgivningen overfor homofile er mer liberal. Mojeza bor fremdeles i Malawi og hevder at han ikke er homofil. Dette får en til å lure på om de følte seg trygge i hjemlandet sitt.

I 2006 vedtok styresmaktene i Zimbabwe en lov som kriminaliserer alle handlinger som anses å være homoseksuelle. Seksuell aktivitet mellom menn er forbudt i landet under lover som stammer fra kolonitiden. Zimbabwe er likevel i ferd med å utvikle en ny grunnlov. Interesseorganisasjonen GALZ jobber for at rettigheter for homofile skal inkluderes i denne grunnloven.

De siste årene har både landets president, statsminister og flere kirkeministre stått bak kampanjer mot homofili. I 1995, da Mugabe holdt en tale under en internasjonal bokmesse i Harare, sa han at homofile var «lavere enn hunder og griser». Han la til at «dyrene i jungelen er bedre enn disse menneskene – de vet i alle fall forskjellen på mann og kvinne».

Strid i kirken

Kontroversen rundt homofili i Zimbabwe har også dratt den anglikanske kirken inn i diskusjonen. Kirkesamfunnet ble delt i to for noen år siden og har stått mot hverandre i mange saker. For noen uker siden kom erkebiskopen av Canterbury, Rowan Williams, til Harare.

Han ble møtt med demonstrasjoner ledet av Nolbert Kunonga, en avsatt biskop i den anglikanske kirke som har erklært at homofili er ukristelig. Konunga leder en fraksjon av det anglikanske kirkesamfunnet som har nektet flere zimbabwesiske kristne adgang til kirkene fordi de har sympatisert med homofile.

I Uganda er homoseksuelle handlinger ansett som kriminelle. Den foreslåtte anti-homofililoven ble vedtatt i parlamentet i 2009, men har ennå ikke blitt implementert. Lovens hensikt er å kriminalisere homofili, med straffeutmålinger som inkluderer bøter, fengsling opptil livstid og dødsstraff for gjentatte handlinger. Aviskampanjen «Heng dem!», som ble gjennomført i Uganda, førte til mordet på en fremstående activist, David Kato, i januar i år.

Mange har ansett president Musevenis forsinkede implementering av loven som et resultat av vestlig press.

Statsledernes egentlige vilje

Selv om Sør-Afrika er et av verdens ledende demokratier og det første landet som tillot homofile bryllup, er mange skuffet over at drapet på den lesbiske fotballspilleren og aktivisten, Eudy Simelane, i 2008.

Nobelprisvinneren og kirkelederen Desmond Tutu, sammen med den sørafrikanske biskopen Njongonkulu Ndungane, har åpent erklært støtte til homofile innen den anglikanske kirke. Likevel er det ikke alle de 10 millioner kirkemedlemmene som er enige i dette synet. Mange frykter splittelse innen kirken i Sør-Afrika.

Alle vet at det ledere sier offentlig ikke nødvendigvis gjenspeiler det de gjør eller sier privat. Dermed er det vanskelig å si hva Morgan Tsvangirai egentlig mener om homofili. Det kan tenkes at afrikanske land omfavner rettigheter for homofile for å få motta bistand, men det betyr ikke nødvendigvis at de vil tilegne seg et «vestlig syn» på homofili.

Kanskje vil Storbritannias statsminister David Cameron greie å vekke de repressive statene ved å true med bistandskutt om de ikke jobber hardere for menneskerettigheter og godt styresett. Likevel er det opp til ledere i de afrikanske sivilsamfunnene å revurdere sine lederes syn på disse sakene. Enkelte ledere kan tenkes å bruke homofilisaken for å holde et stramt grep om befolkningen mens de putter offentlige midler i egen lomme. ■

Oversatt fra engelsk av Kristian Krohg-Sørensen

(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 25.11.2011. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.

---
DEL