Afrikansk problem – globale løsninger

Når over en milliard kroner forsvinner i ulovlig kapitalflukt fra Afrika hver eneste dag, er det et problem som krever internasjonalt samarbeid. 

Ufattelige 425 milliarder kroner forsvinner fra det afrikanske kontinentet hvert år gjennom skatteunndragelser, samtidig som det trengs 10 millioner nye arbeidsplasser hvert år for å holde tritt med dagens arbeidsledighet. Rollen for et ansvarlig næringsliv i Afrika har aldri vært større.

Utenriksminister Børge Brende bruker mye energi på å fremheve næringssamarbeid som den nye vinen innen utviklingspolitikk, og omtaler forholdet mellom norske bedrifter og afrikanske land som et «vinn-vinn». Selv om flere norske investeringer og mer handel med Afrika er ønsket, blir det bare halvsant at alle parter alltid vil ha samme interesser.

Ifølge Global Financial Integrity forsvinner 1,6 ganger bistanden til Afrika ut av verdensdelen i ulovlig kapitalflukt, og 83 prosent av dette er resultat av internasjonale konserners kreative bruk av underselskaper i skatteparadis (eller hemmeligholdsjurisdiksjoner).

Gjeldskrise. Vi kan ikke late som at norsk næringsliv er støpt i et unikt etisk kaliber bare på grunn av sin nasjonalitet. Korrupsjonssaker i Yara, Telenor og Statoil demonstrerer med all tydelighet at til og med selskapene som har de største antikorrupsjonsprogrammene, har vært i befatning med lyssky virksomhet. Derfor er det helt på sin plass å stille spørsmål når norske selskaper og fond gjør bruk av skatteparadiser for sine investeringer.

Afrikanske land har i gjennomsnitt skatteinntekter som tilsvarer 18 prosent av BNP. OECD-landene har en skatteinngang som tilsvarer hele 36 prosent av BNP, noe som setter disse landene i stand til å betale for utdanning, infrastruktur og helsetjenester. Når afrikanske land nektes skatteinntekter, gjenskaper det avhengighet av bistand, undergraver institusjonsbygging og fører til at millioner av mennesker ikke har tilgang til grunnleggende nødvendigheter. Ikke bare dét – den lave skatteinntekten skaper kriser. En rekke afrikanske land står nå på randen av gjeldskrise, selv om de kunne betjene sine lån om det ikke var for ulovlig kapitalflukt.

Skuffende regjering. Da David Cameron i forkant av en anti-korrupsjonskonferanse i mai omtalte Nigeria som «fantastisk korrupt», krevde ikke den nigerianske presidenten Muhammadu Buhari noen unnskyldning. I stedet etterlyste han Camerons hjelp med å få hjem milliardbeløp ulovlig sendt til utlandet, gjemt på steder som City of London og de britiske territoriene Cayman Islands, Guernsey og British Virgin Islands.

Vi får ikke bukt med skatteparadis og deres skadelige effekt på utvikling uten internasjonalt samarbeid og et kritisk blikk på hvordan vestlige selskaper opererer i Afrika. Derfor er det skuffende at Regjeringen, sju år etter Kapitalfluktutvalgets anbefalinger, fremdeles ikke har startet det nødvendige arbeidet for en internasjonal konvensjon mot finansielt hemmelighold. I tillegg har Regjeringen avstått fra å stille krav til norske selskaper som faktisk fungerer for å stanse kapitalflukt. Om det går nye sju år uten politisk handling, vil det faktisk ha katastrofale konsekvenser for menneskerettigheter på det afrikanske kontinentet.


Hermstad er daglig leder i Fellesrådet for Afrika. johan@afrika.no

---