Bestill høstutgaven her

Afrikansk-amerikansk tenkning og kritiske rasestudier

RASETEORI: I USA forbyr republikanere studier av rasisme. I Danmark har Folketinget vedtatt at universitetene er «europeiske». Viktor Orbán i Ungarn fikk fjernet kjønnsstudier, og i Polen er sosialantropologi blitt et yndet hatobjekt. I Norge nedsetter regjeringen en kommisjon grunnet frykt for debatt om «rasistiske strukturer». Norsk offentlighet har kopiert dette høyrevridde narrativet fra USA – forestillingen om at kritisk raseteori, altså akademisk kunnskap, skal være et «samfunnsproblem». Bakgrunnen er en afrikansk-amerikansk intellektuell arv som begynte med tenkeren Phillis Wheatley for over 200 år siden.

I hvert menneskes bryst er det innsatt et prinsipp som vi kaller ‘kjærlighet til frihet’; det tåler ikke undertrykkelse, og det higer etter oppfyllelse.»

Med disse ordene om higen etter frihet introduserte poeten Phillis Wheatley (1753–1784) en universell menneskerettighetstenkning til de nordamerikanske koloniene. Sitatet over er hentet fra hennes innlegg i avisen Connecticut Gazette i mars 1774. I samme tekst tar hun til orde for svartes «naturrettigheter», siden «sivil og religiøs frihet er så uadskillelig forent at det ene gir liten eller ingen glede uten det andre».

Wheatley hadde en viss bakgrunn for å lansere slike radikale og allmennmenneskelige ideer. Hun kjente selv på den urettferdige verdensordenen som rådet: Grunnet sin hudfarge var Wheatley blitt kidnappet som åtteåring fra sin mor og far i dagens Senegal-Gambia-region i Vest-Afrika. Så ble hun tvangssendt over havet – før hun ble solgt som slave til en hvit familie i Boston.

Wheatley utviklet til gjengjeld en engelsk skrivekunst så blendende at hun allerede som 20-åring kunne dra til London og få utgitt Poems and Various Subjects: Religious and Moral (1773). Dette ble den tredje diktsamlingen som ble utgitt av en kvinne fra dagens USA. . . .

Kjære leser. Åpne flere frie artikler med en ny/eksisterende leserkonto. (Har du abonnement logger du inn her.)

Dag Herbjørnsrud
Tidligere redaktør i NY TID. Nå leder av Senter for global og komparativ idéhistorie.

Relaterte artikler