Afrika erobrer India

Som Kina lar India seg nå forføre til å satse milliarder på IT, forskning og olje i Afrika. Etter forrige ukes toppmøte står hele verdens maktbalanse nå på spill.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[toppmøte] – Indias image blant utdannede afrikanere er mye bedre enn det kinesiske, som mange ser på som like utnyttende som de tidligere koloniherrene fra Europa.

Slik forklarer Nic Dawes, redaktør i Sør-Afrikas storavis Mail & Guardian, dagens situasjon mens vi møter ham her i New Delhi. I likhet med hundrevis av andre afrikanske redaktører, journalister og forretningsfolk er han fløyet inn til Indias hovedstad for å følge forrige ukes store og historiske hendelse: Toppmøtet «India-Africa Forum Summit», som ble avholdt 8. og 9. april, der 14 afrikanske statsledere var tilstede, blant andre fra Nigeria, Etiopia og Tanzania.

India har nå tatt opp konkurransen med Kina i Afrika. New Dehli har for alvor fått opp øynene for det enorme potensialet kontinentet har å tilby. Eller som Anand Sharma, statssekretær i det indiske utenriksdepartementet, forklarte om et nytt og unikt pan-afrikansk Internett-prosjekt som India er i ferd med å sette i drift i Senegal:

– Dette er et revolusjonerende sprang i tele-undervisning og tele-medisin som forbinder ledende universiteter i Afrika med ledende universiteter i India, og sykehus i Afrika med superspesialiserte sykehus i India, sier Anand.

29 afrikanske land skal linkes opp til prosjektet. Statssekretæren beskriver Indias hypermoderne nettgave til Afrika som skreddersydd for å bygge bro over det digitale skillet:

– Det er slike prosjekter som hjelper Afrika, og derfor setter vi pris på dem, forteller Bernard Mapalala, journalist fra Ghana.

Historisk samarbeid

Indias fokus på Afrika er vel å merke basert på ettertanke – sporet av Kinas økende innflytelse på kontinentet. Mens Kina har på økt sin handel med afrikanske land til hele over 70 milliarder dollar (300 milliarder kroner) årlig, handler India for under halvparten.

– Kineserne driver handel: De kjøper, men de produserer ikke. De hjelper ikke sysselsettingen, uttaler journalisten Aliou MBaye fra Senegal til Ny Tid under toppmøtet.

Han forteller at han likevel er fornøyd med det Kina har gjort så langt. I valget mellom India og Kina sier de fleste afrikanske journalistene her at inderne bør innta en mer sentral rolle, men som gjester av den indiske regjering er det kanskje ikke overraskende at de lovpriser India her på konferansen.

Ironisk nok kunne India hatt et forsprang på Kina. Da India kjempet sin frihetskamp mot britiske kolonister i 1947, kjempet en rekke afrikanske land lignende uavhengighetskamper. Mahatma Gandhis rolle i kampen mot apartheid i Sør-Afrika er nå historie. I løpet av det første tiåret med indisk uavhengighet, forble båndene til Afrika intakt, men etter hvert som India møtte problemer på hjemmebane, dalte gradvis interessen for kontinentet. Det la også en demper på interessen at tusenvis av indere bosatt i Uganda ble kastet ut under Idi Amins styre på 1970-tallet.

Litt godvilje overlevde likevel på grunn av den indiske hjelpen med å lære opp afrikanere i administrasjon, finans og ledelse. India driver programmet Indian Technical and Economic Cooperation (ITEC) som har hjulpet mange land i den tredje verden. Et stort antall afrikanere får sin utdannelse i India, selv om tallet stadig synker. Fordi det politiske presset som var nødvendig for å forsterke båndene med afrikanske land aldri var til stede, forble Afrikas profil i India imidlertid lav. I FN og andre multilaterale fora kjempet India og andre utviklingsland, deriblant mange afrikanske, sammen for utviklingslandenes rettigheter.

I dag er mye av dette endret. Afrika er et av verdens rikeste kontinenter – både på olje, gass og mineraler – og indisk industri har begynt å rette sin oppmerksomhet mot Afrika. Fra offisielt indisk hold sies det at indiske selskaper i løpet av de siste to årene har investert mer enn 25 millioner US dollar i ulike prosjekter på kontinentet.

Indias storselskap Tata, som nå også har kjøpt opp britiske statusbedrifter som Jaguar og Rover, er godt etablert i Sør-Afrika. Indiske farmasøytiske selskaper som Randbaxy produserer livsviktige medisiner, inkludert AIDS-medisiner, til under halvparten av prisen de europeiske og amerikanske fabrikantene tilbyr. Dette har resultert i at indiske farmasøytiske selskaper spiller en helt sentral rolle i kampen mot AIDS og andre livstruende sykdommer.

Mange selskaper som Tata-gruppen, IT-giganten Satyman og Sahara sender medarbeidere som er rekruttert i Afrika til India for spesialutdanning. Andre, inkludert selskaper i diamantforedlingsindustrien, tilbyr opplæring på arbeidsstedet i Sør-Afrika, mens Confederation of Indian Industry har tatt en gruppe på hundre unge sørafrikanere til India for opplæring innen ulike yrker knyttet til bygg- og anleggsbransjen.

Imidlertid er Indias totale handelstall med Afrika kun 30 milliarder dollar mot Kinas 75 milliarder US dollar. Kinas mål er å nå 100 milliarder dollar innen 2010. Imidlertid satser ikke Kina bare på å drive handel, men også på å delta i FNs fredsbevarende styrker i Afrika og på å fremme demokrati.

Kina har bygget broer, jernbaner, veier og annen infrastruktur i en rekke afrikanske land, men de har importert kinesisk arbeidskraft til disse prosjektene. De kinesiske selskapene benytter i liten grad lokal arbeidskraft. Kineseren har dessuten oversvømt det afrikanske markedet med billige varer, noe som på den ene siden har gjort det mulig for fattige afrikanere å kjøpe varer, men samtidig har det rammet de små, lokale produsentene hardt. Dette har ført til misnøye blant dem som har mistet sitt levebrød.

India er oppmerksom på dette og ønsker ikke å gjøre samme feil. En indisk ambassadør til et større afrikansk land, som ikke ønsket å bli navngitt, forteller meg:

– Vi er i Afrika for å satse langsiktig, og selv om våre forretningsmenn kommer hit, er ikke prosjektet vårt sporet av griskhet slik det var for kolonimaktene i sin tid. Målet vårt er å bistå Afrika i utviklingen og oppmuntre til handel innad i Afrika. Vi er der ikke for å få afrikanske land til å eksportere sine varer til India. Vi er opptatt av å bistå afrikanerne i deres utvikling, sier han.

Tollfri adgang til India

Og han fortsetter:

– De indiske lånene på 5,4 milliarder dollar som vi lanserer her på toppmøtet, vil bli gitt med gode betingelser. 40 prosent gis som gave, og rentesatsen på det øvrige er 1,7 prosent. Ingen – selv ikke Verdensbanken – kan ha noe å utsette på oss når vi gir slike betingelser, påpeker den indiske ambassadøren.

Han innrømmer videre at India har innsett at med 54 land på det afrikanske kontinentet, trenger New Delhi landenes godvilje for å bli en sentral internasjonal aktør. I tillegg til å øke lånebevilgningene til Afrika, erklærte India at de vil gi preferert markedstilgang for eksportartikler fra 50 utviklingsland, blant disse 34 i Afrika.

Land som eksporterer bomull, kakao, aluminium, kobbermalm, cashewnøtter, rørsukker, ferdigsydde klær, fiskefileter og diamanter til industrielt bruk vil dra nytte av lettelser i importtollen. Afrikanske ledere var svært fornøyd med denne erklæringen.

– Partnerskapet vi nå forsøker å blåse nytt liv i, vil ikke lykkes uten at vi – akkurat som i fortidens kamp mot koloniherrene – tar ansvar for å endre vår egen virkelighet. India er bedre rustet enn de fleste til å være vår partner i arbeidet med å endre vår virkelighet, sa Etiopias statsminister Ato Meles Zenawi på konferansen.

Indiske politikere er opptatt av å forsterke bildet av en mykere og mer sjenerøs tilstedeværelse i Afrika. Statsminister Manmohan Singh understreket at Indias fornyede fokus på Afrika ikke har noe å gjøre med Kinas voksende innflytelse på kontinentet.

– Vi driver ikke kappløp eller konkurranse med Kina eller andre land. Ønsket om samarbeid mellom India og Afrika er ikke nytt, sa Singh i sin tale.

Oljekamp India-Kina

Og da afrikanske journalister etterpå ba ham sammenligne Indias tilnærming med Kinas, sa han:

– Vi er ikke ute etter å tre et mønster nedover Afrika. Vi vet ikke hva som er bra for Afrika. Det er opp til afrikanerne å bestemme sin framtid.

India prøver riktignok å nekte for at de konkurrerer med Kina, men den enkle sannheten er at New Delhi er like ivrig som Kina etter å få hendene sine på Afrikas oljeressurser for å dekke et svulmende energibehov hjemme. India ønsker ikke bare å være engasjert i oljeleting, men er villig til å tilby teknologi og teknisk hjelp til å sette opp raffinerier, rørledninger og opplæring av personell.

– Det er klart vi er svært interessert i Afrikas olje- og gassressurser for å sikre energitilførsel hjemme, innrømmet Indias oljeminister Murli Deora åpent i forrige uke.

Han sa at Angola er det neste landet India kommer til å konsentrere seg om. India kjøper allerede olje fra Nigeria. I Sudan, der regjeringen kritiseres for sitt bidrag til de mange døde i Darfur-krigen, har det statsdrevne firmaet ONGC-videsh investert i en andel på 25 prosent i oljefeltene i øvre Nilen. De planlegger også å investere 200 millioner dollar i rørledninger der, men kineserne er overalt i Sudan, og de indiske konkurrentene ligger langt etter.

India er i startgropen i Afrika, men bare tiden vil vise om de lykkes med sin politikk.

Oversatt av Inger Johanne Luitjens

---
DEL