Afrika på alles lepper

Mens vestlige økonomier står i stampe, er Afrika på full fart framover. Nå våkner Norge. Trond Giske og Erik Solheim reiser på Afrika-turné. En ny organisasjon for norsk-afrikansk næringslivssamarbeid ser dagens lys. Denne høsten snakker alle om Afrika.

Afrika. – Vi er vitne til en utrolig interessant utvikling, sier en begeistret Espen Søilen, avdelingsdirektør for internasjonalisering og samfunnsøkonomi i Næringslivets hovedorganisasjon (NHO).

Afrika er på kort tid blitt et av områdene i verden med kraftigst økonomisk vekst. Nå får stadig flere politikere og forretningsfolk øynene opp for mulighetene det byr på. Denne gangen er det snakk om business, ikke bistand.

– De vestlige økonomiene er i ferd med å stagnere – og den økonomiske veksten finner nå sted i andre deler av verden. Afrika, som lenge har ligget i en bakevje, er plutselig blitt et veldig spennende vekstområde, sier Søilen.

Zuma til Norge?

Flere kilder har sagt til Ny Tid at Norge muligens får besøk av Sør-Afrikas president Jakob Zuma i månedsskiftet august-september, men dette er foreløpig ikke endelig bekreftet av Utenriksdepartementet. Med seg vil Zuma i tilfelle ha en næringslivsdelegasjon som skal møte norske forretningsfolk i Oslo. Innovasjon Norge inviterer til seminar om Sør-Afrika 1. september.

– Det blir et næringslivsseminar i forbindelse med besøket. Oljevern, havovervåking, informasjonsteknologi, fornybar energi og turisme vil trolig stå på agendaen, sier Kjell Grønn, koordinator for seminaret ved Innovasjon Norge, men understreker at opplegget ennå ikke er helt avklart.

Utenriksdepartementet opplyser at programmet for besøket utarbeides i disse dager og at det blir offentliggjort i løpet av sommeren.

Etter det Ny Tid kjenner til tas det også sikte på at en eller flere avtaler mellom Norge og Sør-Afrika undertegnes under besøket. Dette skal trolig legge til rette for økt økonomisk samkvem mellom landene i årene som kommer.

Samles i Oslo

Samme måned som Sør-Afrikas besøk samles en hel skare afrikanske næringslivsfolk og politikere i Oslo. 29. september arrangeres The Norwegian-African Business Summit. Handelsministre fra flere afrikanske land er ventet, og en rekke afrikanske ambassadører deltar. Blant talerne er Emmanuel Nnadozie, sjefsøkonom i FNs økonomikommisjon for Afrika, og Dawda Jobarteh, direktør i prestisjeforumet Africa Progress Panel. I tillegg kommer direktører fra afrikanske, europeiske og norske selskaper for å fortelle om sine erfaringer.

– Det vil bli et vekkelsesmøte, en unik sammenkomst for norsk og afrikansk næringsliv. Vi håper det vil bli knyttet mange nye forretningsforbindelser. Her kan sjefen i Kaffebrenneriet møte handelsministeren fra Rwanda, som produserer noen av de beste kaffesortene i verden, sier prosjektleder Eivind Fjeldstad.

Under konferansen 29. september lanseres også den nye organisasjonen Norwegian-African Business Association (NABA), som Fjelstad står i spissen for. Foreningen skal fremme næringslivssamarbeid med afrikanske land.

– De fleste europeiske land har lenge hatt handelskamre rettet mot Afrika. I Norge har vi manglet noe slikt, og nå mener vi tiden er moden for et initiativ. Norwegian-African Business Association vil fungere som døråpner for norske selskaper i Afrika, men også bidra til at afrikanske bedrifter finner et marked i Norge, sier Fjelstad, som er ansatt av International Law and Policy Institute (ILPI) for å dra i gang prosjektet.

Giske og Solheim på tur

Senere på høsten, trolig i november, er det nærings- og handelsminister Trond Giske (Ap) og miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) som pakker kofferten. De reiser på Afrika-turné med en norsk næringslivsdelegasjon.

Da Ny Tid gikk i trykken var programmet for reisen ennå ikke klart, men trolig besøker statsrådene både Ghana, Angola og Mosambik. Dette er viktige land for Norge, påpeker økonom Leo A. Grünfeld. Han er styreformann i selskapet Menon og har særlig arbeidet med internasjonale investeringer.

Faksimile: Ny Tid 22. juli.

– Dette høres ut som en fornuftig reiserute. Angola er helt naturlig fordi Norge har så sterke interesser der – på grunn av oljen. Ghana er aktuelt både på grunn av norske interesser og fordi den ghanesiske økonomien er en av de mest vellykkede i Vest-Afrika. Mosambik er interessant på grunn av Norges lange bistandstradisjoner i landet, og fordi vi her har sett en økonomisk suksesshistorie etter at det ble fred i landet, sier Grünfeld.

I Ghana åpner en ny norsk ambassade torsdag 4. august. Bakgrunnen for etableringen i Ghana er store oljefunn på den ghanesisk sokkel.

Ministrene burde også besøke Sør-Afrika, mener Grünfeld – som får støtte fra NHO.

– Vi kunne også ha tenkt oss at de reiste mer i Øst-Afrika, hvor mange av våre medlemsbedrifter er engasjert – og hvor det skjer mye spennende for tiden, sier Espen Søilen.

Bernander på tur

Selv har NHO aktiviteter i flere afrikanske land, blant annet et samarbeid med sin søsterorganisasjon Chamber of Commerce and Industry of Angola (CCIA).

– Vi hjelper dem med å bygge opp en arbeidsgiverorganisasjon. Både for å sikre ordnede lønns- og arbeidsvilkår – og for å styrke arbeidet innen helse, miljø og sikkerhet. Ikke minst gir vi innspill til hvordan bedriftene kan sikre seg mot uro, streiker og ulovlige aksjoner, sier Søilen.

10. august reiser NHO-direktør John G. Bernander til Afrika sammen med Kristin Clemet, som er styreleder i det statlige investeringsfondet Norfund. Blant Norfunds hovedsatsingsområder er nettopp Øst-Afrika og det sørlige Afrika.

21. til 22. juni arrangerte Norfund konferansen New African Connections i Oslo i samarbeid med Norad, Utenriksdepartementet, Care og Dnb Nor. «De enorme mulighetene og potensialet som nå eksisterer i Afrika har skapt en ny følelse av optimisme», sa tidligere FN-generalsekretær Kofi Annan da han åpnet konferansen.

Kraftig vekst

Det er den kraftige økonomiske veksten som får mange til å åpne øynene for Afrika. Seks av de ti økonomiene som har hatt sterkest vekst i verden det siste tiåret, ligger sør for Sahara. Det viser en analyse gjennomført av det anerkjente økonomimagasinet The Economist. I årene som kommer er det ventet at Afrikas vekst akselererer og passerer veksten i Asia før 2015.

– Mye av det som nå skjer i Afrika henger sammen med utviklingen i Asia. Asias fremste ressurs er jo arbeidskraft, mens det er skrikende etterspørsel etter naturressurser. Dette er grunnen til at Kina og andre asiatiske land nå har gått så tungt inn i Afrika. De vil sikre seg tilgang til ressurser i årene som kommer, sier Søilen.

Kinesiske aktører har satset tungt i Afrika de siste årene. De setter i gang store utbygginger av infrastruktur og stiller med både ekspertise og investeringer. For selskaper fra lille Norge kan det by på utfordringer.

– På noen områder dominerer kinesiske bedrifter. Norske Veidekke har for eksempel opplevd at kinesiske aktører har kommet inn, overtatt kontrakter og inngått enorme avtaler med myndighetene i afrikanske land. I slike tilfeller er det vanskelig å konkurrere. Samtidig har norske bedrifter fremragende kompetanse på en del områder, slik som energieffektivisering og utnyttelse av oljeressurser. Dette vil det være et marked for i Afrika framover, sier Søilen.

Leo A. Grünfeld i Menon mener Kina har funnet en suksessoppskrift for sine investeringer i Afrika.

– Norske aktører stiller åpenbart svakere enn sine kinesiske konkurrenter. Kineserne har et omfattende regime for slike aktiviteter, der de stiller både med finansiell støtte og et stort antall egne ingeniører, og de tar kontroll over hele prosjektet. De har altså en effektiv pakkeløsning. Aktører fra andre land kommer gjerne med mye mer kompliserte bistandsstrukturer, sier han.

Flere store i Afrika

Men en rekke store norske bedrifter har allerede etablert seg i Afrika. Yara har for eksempel investert i gjødselsproduksjon, Hydro i vannkraft og aluminium og Jotun i malingsproduksjon. Ikke minst har Statoil og norsk oljeindustri aktiviteter i en rekke afrikanske land. Men det er også forretningspotensial på andre områder.

– Blant annet ligger det store muligheter i å utvikle mobilnett i Afrika, for eksempel for Telenor. I tillegg kan leverandører innen norsk offshorenæring vinne fram i land som Nigeria og Angola, sier Grünfeld.

Eivind Fjeldstad i NABA håper det også vil være økonomisk gevinst å hente for afrikanske selskaper i Norge. I første omgang vil det bety salg av landsbruksprodukter, en eksport som i dag er forsvinnende liten. I 2010 kom bare 1,7 prosent av importen til Norge fra Afrika, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Til sammenligning var importen fra Europa, Asia og Amerika på henholdsvis 70,8 prosent, 15,5 prosent og 9,5 prosent.

– Det er rart at det ikke importeres mer fra Afrika når handelsbetingelsene er så gode. Men jeg tror det kommer til å snu, og at det vil bli langt mer handel med Afrika i årene som kommer. Jeg håper vi kan bidra til en slik utvikling, sier Fjeldstad.

I dag gir Norge toll- og kvotefritak for import fra 64 såkalt minst utviklede (MUL) og lavinntektsland. Men for å øke handelen må Norge ikke bare gi gode vilkår for importen fra de aller fattigste landene, mener Leo A. Grünfeld.

– Vi har praktisk talt ingen import fra fattige landene til Norge. Ordningen med nulltoll for de minst utviklede landene er ren og skjær pyntepolitikk, som sminker Norges image. Hvis Norge virkelig ønsker mer import fra Afrika, er det nødvendig å gi handelsfordeler til land som har en større landbruksindustri enn disse aller fattigste, sier han.

Når Norge nå knytter sterkere økonomiske bånd til Afrika, gjenstår det altså å se hva afrikanerne vil sitte igjen med.

Sjelden besøk til Afrika

Afrika er sjelden målet når Kongehuset, statsministeren eller nærings- og handelsministeren reiser utenlands med næringsdelegasjoner.

Av TORBJØRN TUMYR NILSEN

Utenlandsbesøk. Når nærings- og handelsminister Trond Giske (Ap) denne høsten reiser til Afrika med en norsk næringsdelegasjon, hører dette til sjeldenhetene. Norges kongelige, statsminister og nærings- og handelsminister pleier nemlig å ta med seg delegasjoner helt andre steder. De siste ti årene har de mest besøkte landene vært India, Japan og Kina. Disse landene har hvert fått tre slike besøk, viser en oversikt Nærings- og handelsdepartementet har utarbeidet for Ny Tid. Det eneste afrikanske landet på listen er Sør-Afrika, som i 2009 fikk besøk av kongeparet og en norsk næringslivsdelegasjon.

«Ting skjer ikke før vi har sett deg»

Diaspora Network er glade for at norsk næringsliv har fått øynene opp for handel med Afrika. Nå venter de på at regjeringen skal komme diltende etter.

AV TORBJØRN TUMYR NILSEN torbjorn@nytid.no

Handelssamarbeid. – Det var på tide. Det skulle bare mangle at Norge blir mer interessert i handel med Afrika.

Det sier Felix Osok, talsperson for det nylig opprettete Diaspora Network. Nettverkets mål er å formidle den kunnskap, erfaring og kontakter de ulike diasporamiljøene i Norge besitter.

Osok mener norsk næringsliv endelig har fått øynene opp for Afrika som et mulighetenes kontinent. Han har selv arrangert næringslivsseminar i Kenya for norske bedrifter som ønsker å etablere seg i Øst-Afrika. Målet var å sette nordmennene i kontakt med beslutningstakere, investorer, næringsliv og ambassademiljøene i Kenya.

MÅ ENDRE SPOR: – Norge bør fokusere mindre på bistand og mer på handel, sier Felix Osok i Diaspora Network. FOTO: PRIVAT

– Hvorfor tror du det har tatt så lang tid å øke interessen for Afrika?

– Det er flere årsaker. Det handler for det første om at de landene det her er snakk om har gjennomgått en positiv demokratisk utvikling. Det er viktig for å skape stabile forhold for investeringer. I tillegg har myndighetene i for eksempel Kenya og Tanzania aktivt lagt til rette for utenlandske investeringer. Det er i dag mye lettere enn tidligere for bedrifter å etablere seg.

– Har den norske politikken også endret seg?

– I Norge har forholdet til Afrika fokusert bistand i stedet for handel og næringslivssamarbeid. Mye penger forsvinner i bistandsprosjekter, og resultatene er vanskelig å måle. Handel vet vi derimot at gir resultater.

– Er det Norge som trenger Afrika, eller Afrika som trenger Norge?

– Norge er et lite land når det gjelder handel. I og med at Norge ikke er med i EU, er det viktig med bilaterale avtaler med afrikanske land. I kraft av å være med i EØS, er Norge i stand til å inngå flere slike bilaterale avtaler. Sett i lys av den siste økonomiske krisen i eurolandene og USA, blir Norge nødt til å snu ryggen mot disse og heller satse på Afrika og Kina. Det er klart at det er Norge som trenger Afrika mest, ikke omvendt. Dessuten er det stor tilgjengelighet på råvarer og billig arbeidskraft i disse landene.

– Hva savner du i den norske tilnærmingen til afrikanske land?

– Som sagt bør det fokuseres mindre på bistand og mer på handel. Norge må ta afrikanske land på alvor som seriøse handelspartnere. I dag er det veldig mye prat og veldig lite handling. 10 år etter Doha-runden i WTO, en prosess for å skape et handelssystem som forskjellsbehandlet rike og fattige land ved å bygge opp næringslivet i utviklingslandene, er resultatet blitt verre enn før. Den norske regjeringen har hatt mulighet til å gjøre noe i disse forhandlingene, men i stedet har man valgt å bidra til å opprettholde de urettferdige handelsbarrierene, som for eksempel på landbruksprodukter.

– I oversikten over offisielle norske statsbesøk de siste årene finner vi få afrikanske land. Hva tenker du om det?

– Det er altfor dårlig. I Afrika heter det at «ting skjer ikke før vi har sett deg». Det burde derfor være flere norske statsbesøk til kontinentet.

– Så lenge regjeringen ikke endrer sitt syn på Afrika, og oppfordrer næringslivet og andre aktører utenom de «foretrukne» bistandsaktører til å åpne øynene for Afrika, er jeg redd trenden kommer til å fortsette. Mye tyder også på at Afrika vender ryggen mot EU og USA og heller ønsker samarbeid med andre afrikanske og asiatiske land, hovedsaklig Kina.

Dette er innledningen til hovedsaken i ukemagasinet Ny Tids utgave 22. juli-4. august 2011. Les mer i ukas utgave, i salgs i butikker over hele landet. Få tilsendt utgaven gratis ved å abonnere (abo@nytid.no), eller klikk her.

---
DEL