Afghanske kulturskatter på avveie i Norge

2000 år gamle mynter fra Afghanistan har trolig unnsluppet norsk byråkrati. – Dette er ikke et unikt tilfelle, ifølge Kulturhistorisk museum i Oslo.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[kulturminner] Forrige uke skrev Ny Tid om import av andre lands kulturminner til Norge. En tidligere Afghanistan-soldat hadde tatt med seg hjem en sammenpresset haug med gamle mynter og en flakong i metall. Soldaten fikk ikke levere fra seg gjenstandene til Kulturhistorisk museum i Oslo da han henvendte seg til dem i 2005.

– Vi fotograferte gjenstandene og rådet soldaten om å få dem tilbakeført til Afghanistan. Museet kan ikke ta imot ting som tilhører andre lands kulturarv, sier samlingsansvarlig ved Kulturhistorisk museum i Oslo, Håkon Ingvaldsen.

Etter det Ny Tid får opplyst kan myntene være så mye som 2000 år gamle og muligens stamme fra det indisk-greske riket, mens flakongen er noe yngre. Museet undersøkte ikke gjenstandene nærmere og kan derfor ikke si noe om hvilken historisk kontekst de tilhører. Det ble heller ikke notert noe navn på soldaten. Det har ikke lykkes Ny Tid å finne opplysninger om hvor skattene kan ha tatt veien – verken gjennom Økokrim, Kulturdepartementet eller norske tollmyndigheter. Hendelsen er trolig bare en blant flere:
– Vi får fra tid til annen henvendelser fra soldater, hjelpearbeidere og turister som har med seg mindre kulturminner, som smykker og mynter, fra utlandet, sier Ingvaldsen.

Må ikke melde fra

Den høye alderen gjør det sannsynlig at myntene og flakongen er av stor kulturhistorisk betydning. Hvert enkelt land har sine egne lover når det gjelder kulturminnevern. I Norge tilhører alt som er eldre enn reformasjonen, midt på 1500-tallet, den norske stat. Forvaltningen av slike gjenstander har staten delegert til de fem arkeologiske museene i Norge.

-I Afghanistan kan lovverket være noe annerledes enn i Norge, men så gamle ting blir nok omfattet av eksportrestriksjoner og er også høyst sannsynlig i noens eie, enten det er snakk om en privat eller offentlig samling, sier Christopher Prescott, professor i arkeologi ved Universitetet i Oslo (UiO).
– Å ta en slik gjenstand ut av landet er med andre ord ulovlig og uetisk, påpeker han.

Kenneth Didriksen ved Økokrim forteller at politiet nå arbeider aktivt for å kartlegge den ulovlige eksporten og importen av kulturgjenstander til Norge. Han sier at museene ikke plikter å opplyse Økokrim om saker der det kan være snakk om ulovlig innførsel.
-Vi kan ikke pålegge museene å ta imot denne typen ting, og heller ikke pålegge dem å rapportere til politiet. Men vi er jo interessert i å høre om slike saker for å kartlegge omfanget. Kunnskapen ligger hos fagfolk, sier han.

I 2007 ble det forbudt ved norsk lov å føre kulturminner fra andre land inn til Norge. Loven har imidlertid ikke tilbakevirkende kraft, og det var heller ikke ulovlig ifølge norsk lov å importere kulturminner fra andre land i 2005, da soldaten kom fra Afghanistan, får Ny Tid opplyst fra Tollvesenet.

– Mest opptatt av sitt eget

Norge har lenge hatt strenge regler for utførsel av norske kulturminner. Først i 2007 ble det innført et liknende forbud mot import, ved ratifiseringen av Unescos konvensjon av 1970. Norge har vært seine med å ta konvensjonen inn i lovverket, i forhold til mange andre land i verden. Prescott ved UiO peker på at Norge har vært svært opptatt av å bevare og beskytte egne kulturminner, mens det har vært påfallende lite interesse for det som tilhører andre land.
– Her er det også verdt å nevne at norske kulturgjenstander, med enkelte unntak, har liten verdi på det internasjonale svartebørsmarkedet, mens ting fra land som Afghanistan, Iran og Irak prises svært høyt, og dermed også er svært sårbare i verdenssammenheng, sier Prescott.

Han nevner Schøyen-saken fra 2002, som Prescott selv var svært kritisk til. Her ble det avslørt at samleren Martin Schøyen satt på oldtidssaker og manuskripter fra blant annet Egypt, Afghanistan og Irak. Debatten i ettertid gjorde at Schøyen tilbakeførte flere av manuskriptene.
– Dette er det mest åpenbare eksempelet på at norske kulturmyndigheter har hatt et naivt og lite gjennomtenkt forhold til andre lands kulturskatter, sier han.

Stortinget arbeider nå med en ny forskrift som skal gjøre eksport av norske kulturminner vanskeligere. Når det gjelder import, er ting fremdeles mer uklart. Tollvesenet informer om at de ikke har gjort beslag av kulturgjenstander fra utlandet etter at den nye lovgivningen trådte i kraft i 2007.
– Foreløpig har det ikke vært noen beslag, men flere produkter er stoppet og undersøkt. Det har imidlertid vist seg å ikke være ulovlige produkter, sier Anita Graff, underdirektør i Toll- og avgiftsdirektoratet.

Likevel peker fagfolk på at ulovlig eksport og import er et økende problem, også i norsk sammenheng, slik det kom fram i forrige nummer av Ny Tid.

– Et lojalitetsspørsmål

Ingvaldsen hevder at museet ikke hadde noen forutsetninger for å vite om myntene og flakongen var ulovlig utført fra Afghanistan da soldaten kom på døra i 2005. Han forteller at museet valgte å ikke gå videre med saken av hensyn til soldaten.
– Vi opplevde at soldaten hadde et tydelig ønske om å bli kvitt gjenstandene, forteller Ingvaldsen. Han understreker at soldaten hadde vært i et kriserammet område, og at det trolig var vanskelig å vurdere alle sider ved å føre gjenstandene ut av Afghanistan. Selv om det i dette tilfellet kan virke som om vedkommende bare ville levere gjenstandene tilbake, mener Prescott at det var riktig av museet å ikke ta imot.
– Det høres umiddelbart riktig ut. Museene skal i prinsippet være veldig forsiktige med å ta i mot og undersøke gamle kulturgjenstander. Mange ønsker kun å få bekreftet autentisitet, slik at de kan selge gjenstandene videre på det illegale markedet.

Professor Svein Indrelid ved Kulturhistoriske samlinger ved Bergen Museum reagerer annerledes:
– Jeg har ikke selv fått slike henvendelser, men det er ikke så vanskelig å oppdage om ting virkelig er gamle, og dermed kan være fredet. I så fall er det viktig å bidra til en oppklaring, slik at gjenstandene kan tilbakeføres. Det handler om lojalitet overfor utenlandske kollegaer – og respekt for andre lands kulturarv, er hans kommentar.

I mellomtiden er 2000 år gammel kulturarv trolig fortsatt på ville veier. ■

---
DEL