Afghanistans usikre fremtid

Ett år etter valget i Afghanistan, leter president Ashraf Ghani etter mulige alliansepartnere og forhandler med Taliban om fredsavtale.
Ny Tid
Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 31.03.2015

Fredag 20. mars sto en uvanlig kronikk på trykk i Washington Post. Avsenderne var Afghanistans president Ashraf Ghani og ledende politiker Abdullah Abdullah. I innlegget, som var titulert «Viktigheten av en USA–Afghanistan-allianse», ber de to politikerne om at USA fortsetter samarbeidet med Afghanistan: «Med riktig støtte i ryggen er Afghanistan i en unik posisjon til å blokkere spredningen av ekstremisme,» skriver de to. To dager senere landet den afghanske presidenten i Washington. Dette er det første offisielle besøket til USA siden Ashraf Ghani kom til makten. Den afghanske presidenten har uttrykt ønske om å skape et bedre forhold til USA enn det forgjengeren Hamid Karzai hadde. Barack Obama har imidlertid lovet å få slutt på en av USAs lengste kriger gjennom tidene. Dette skremmer den afghanske presidenten, som appellerer til USA om fortsatt amerikansk tilstedeværelse, samt sivil bistand. På det meste var det utstasjonert 100 000 amerikanske soldater i Afghanistan, men nå er bare 9800 av dem igjen. Og disse forsvinner etter 2015, har Obama lovet. David Barno, som ledet de amerikanske styrkene fra 2003 til 2005, frykter en katastrofe hvis troppene trekkes ut av Afghanistan i 2016: «Pengene vil ta samme vei 20 minutter senere,» sa han til The New York Times. I fjor genererte Afghanistan bare 30 prosent av eget statsbudsjett. Resten kom fra giverland. Det forventes at gapet mellom inntekter og driftskostnader vil holde seg på rundt 50 milliarder kroner frem til 2018, ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF).

«Afghanistan vil bli al-Qaida og andre terroristers gravplass.» Ashraf Ghani

Spiller på terrorfrykt. Under sitt besøk i Washington brukte Ghani tiden til å advare om at USA og Afghanistan trues av én felles fiende. Presidenten mener terrorgrupper som den såkalte Islamske Staten (IS) og al-Qaida i voksende grad utgjør en trussel mot Afghanistan. I løpet av de første månedene i 2015 dukket det opp flere rapporter om at IS forsøker å få fotfeste i Afghanistan. Det går rykter om at det har blitt observert IS-flagg flere steder i landet. Ifølge det afghanske nyhetsbyrået Pajhwok skal en Taliban-kommandant ha blitt drept av IS-soldater i Logar-provinsen i februar, og noen uker senere ble 30 hazaraer kidnappet av IS-sympatisører i Ghazni-provinsen øst i landet. Et tidligere medlem av Taliban skal nå kjempe og rekruttere for IS. Til den amerikanske kongressen sa Ghani at han håpet at USA og Afghanistan sammen kan ferdigstille den jobben som ble startet etter 11. september 2001: «Afghanistan vil bli al-Qaida og andre terroristers gravplass,» sa han, og lovet at Afghanistan aldri mer skal være vertskap for terrorister. Arne Strand, assisterende direktør ved Chr. Michelsens institutt (CMI), tror Ghani bevisst spiller på amerikanernes frykt for terror og spredningen av IS i regionen. Men Strand minner om at Taliban og IS er ideologiske fiender: «Det er ikke veldig sannsynlig at IS får fotfeste i Afghanistan,» sier Strand. Fredsforhandlinger. Strand tror ikke at Ghani kan love at Afghanistan ikke skal huse terrorister i fremtiden. Tvert imot prøver Ghani nå å få til en fredsavtale med Taliban. Internt i Afghanistan er det allerede store uenigheter om fredsavtalen, selv om man bare har sett den spede begynnelsen på forhandlingene. Eksperter regner med at det vil ta lang tid å komme frem til en enighet, hvis det i det hele tatt er mulig. Strand er usikker på hva en fredsavtale vil innebære: «På en side kan det bety et tilbakeskritt for kvinners rettigheter. Taliban kan kreve å få sine konservative, religiøse ledere inn i regjeringen eller parlamentet. Samtidig kan en fredsavtale skape fred og stabilitet i et land som trenger det sårt,» sier han. Helge Lurås ved senter for internasjonal og strategisk analyse beskriver Ghani som en moderne president, som frir til amerikanske hjerter med sin retorikk om Afghanistan og USA som forent i kampen mot terror: «Han får gjennomslag, og Obama trekker ikke USAs styrker ut like fort som han først sa. Men så er det heller ikke IS eller al-Qaida som er problemet i Afghanistan, men Taliban,» sier han til Ny Tid. Lurås tror fredsforhandlingene med Taliban vil bli vanskelige: «Ghani vil prøve å presse Taliban til å gå med på sine krav, men det blir nok ikke enkelt,» sier han. Lurås tror Ghani ser Pakistan som en støttespiller i forhandlingene. Presidenten har allerede knyttet tette bånd med politikere, etterretningsfolk og offiserer i Pakistan. I februar avslørte afghanske Tolo News at Ghani har kansellert en våpenavtale med Pakistans erkefiende India. «Ved å distansere seg fra India kan han muligvis få med seg Pakistan i forhandlingene med Taliban,» sier Lurås. Naboen i øst står i en sterkere posisjon både politisk og militært, og kan legge press på terrororganisasjonen. «Veldig mye avhenger av at Vesten fortsetter å finansiere sikkerhetsstyrkene fremover.»  Afghanistan-ekspert Helge Lurås Asias hjerte. Skal Ghani lykkes med sitt prosjekt for Afghanistan, er det mange brikker som må falle på plass. Men om de gjør det, kan presidentens visjon om Afghanistan som et «Asias hjerte» bli virkelighet. Han ser for seg Afghanistan som et regionalt midtpunkt, der gode handelsrelasjoner med Pakistan og Iran kan styrke den økonomiske utviklingen. Men for å få til dette, må Ghani først skape fred. Under et frokostseminar i regi av Afghanistankomiteen, Fredsforskningsinstituttet (PRIO) og CMI under Afghanistanuka ble det spådd om fremtidsutsiktene i landet. PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken forklarte at Afghanistan potensielt kan knytte flere regioner sammen.

«Afghanistan er på mange måter landet i mellom.»  Kristian Berg Harpviken

Som del av både Sentral-Asia og Sør-Asia, med grense til Iran og med orientering mot andre land i Persiabukta, påvirkes situasjonen i Afghanistan av spenninger i naboregionene, fortalte Berg Harpviken, som snart gir ut bok om temaet sammen med PRIO-forsker Shahrbanou Tadjbakhsh. «Afghanistan er på mange måter landet i mellom,» sa Harpviken. «Landet i mellom» påvirkes av det nye konfliktnivået mellom Russland og Vesten, samt rivaliseringen mellom supermaktene Saudi-Arabia og Iran i vest, og Pakistan og India i øst. Disse spenningene speiles igjen i landenes engasjement i Afghanistan. Balansekunst. Ståle Ulriksen, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), tror det lureste Afghanistan kan gjøre er å forsøke å balansere nabolandene. Han peker på at mens Ghani henvender seg til Pakistan politisk og militært, har India og Kina store økonomiske utfordringer i Afghanistan: «Av alle kontraktene i Afghanistan kan vi se at de i stor grad har blitt fordelt mellom nettopp kineserne og inderne,» sier Ulriksen. Verken Ulriksen, Lurås eller Strand tør å spå om Afghanistans fremtid, men at 2015 blir et mindre blodig år enn de foregående, tviler de på. 2014 ble det blodigste året i landet på flere år. Afghanistan kom på tredjeplass på listen over land med de dødeligste konfliktene i verden, med 14 638 døde, ifølge en rapport utført av tenketanken Project for the Study of the 21st Century (PS21). 2015 kan bli et nytt urolig år for Afghanistan. På tross av fredsforhandlingene, er Taliban på offensiven. Den afghanske sikkerhetsstyrken, på sin side, er svak. Det består av 325 000 soldater og politifolk. «Veldig mye avhenger av at Vesten fortsetter å finansiere sikkerhetsstyrkene fremover. Hvis ikke kan Afghanistan kollapse,» tror Lurås.

Gratis prøve
Kommentarer