Afghanistan i Norge

Denne uka har norske politikere igjen drøftet Afghanistan. Og blitt enige. Men er det dét vi vil?

Dag

Tidligere redaktør i Ny Tid (-2016).

[8. februar] Vi har vært gjennom den store Afghanistan-uka.

Tirsdag 5. februar: Utenriksminister Jonas Gahr Støre (ap) legger fram sin redegjørelse om Afghanistan i Stortinget. For knappe tre uker siden var han selv utsatt for et attentat i Kabul.

Langsiktighet var ordet som preget ordskiftet. Norge skal være tilstede i Afghanistan, gjennom både Nato og helst FN, i flere år framover. Hvor lenge, er uklart. Også SV sluttet seg til en slags omforent politisk enighet om utenrikspolitikk.

Så var det onsdag. Tre departementer la fram sine redegjørelser for hva som skjedde da en norsk delegasjon ble angrepet i Kabul 14. januar. Også opposisjonen var enig i at det nå ikke trengs noen ekstern granskning av hva som skjedde under terrorangrepet. Det skal isteden settes ned en interdepartemental gruppe. Igjen synes den omforente løsning å være nådd. Man er enige om å være sånn nesten enige om hva man skal i og med Afghanistan.

Kanskje er det best sånn. Kanskje er man enige om det riktige. Kanskje kan Fredsinitiativet til tider synes mer opptatt av å vinne fram i en innenrikspolitisk debatt i Norge enn i å lytte til hva afghanerne selv mener. Men et lignende argument kan man nok i tilfelle også reise mot de som nå så sterkt søker konsensus i Afghanistan-saken. Hensynet til utenrikspolitisk enighet kan synes å overskygge forståelsen av hvor viktig det er å holde debatten gående, uavhengig av fredsønskene for norsk debatt.

Nordmenn selv uttrykket den vanskelige balansegangen det er både å forene såkalte innenrikspolitiske hensyn, i Norge, med de innenrikspolitiske spørsmål i Afghanistan. En NRK-måling viser nå at 57 prosent av de spurte mener norske soldater bør delta i Afghanistans Nato-operasjoner. Men samtidig tror bare 45 prosent at Nato kan skape fred der. Det synes altså å være en påfallende økt støtte til en operasjon flere egentlig ikke tror på.

Dersom man spør afghanerne selv, åpenbarer det seg et vell av nyanser. Onsdag ringte vår Kabul-korrespondent landets justispolitiske talsmann, Zemarai Bashary. Bashary påpekte at noe av dilemmaet var at Serena Hotel hadde et privat selskap som sikkerhetsansvarlig. Mens forfatteren og analytikeren Waheed Mujdah ved hjelp av historiske paralleller argumenterer for at de utenlandske styrkene er med på å styrke Taliban og svekke det afghanske politiet, siden det lokale politiet blir vant til å tenke at andre alltid rydder opp for dem.

Det finnes altså ingen enkel løsning på dilemmaene i Afghanistan. Derfor er tilsynelatende politisk enighet ikke den beste løsningen, heller ikke i Norge. ■

Det finnes ingen enkel løsning i Afghanistan

---
DEL