Abonnement 790/år eller 190/kvartal

Advarer mot UDIs landvurdering

Lederen av Utlendingslovutvalget advarer mot generelle vurderinger som konkluderer med at det er trygt å sende asylsøkere tilbake til gitte land.

– Jeg vil advare mot generelle landvurderinger som fører til at land kategoriseres som trygge i forhold til retur av asylsøkere, sier sorenskriver Bjørn Solbakken til Ny Tid.

Solbakken overrakte som leder av Utlendingslovutvalget et forslag til ny utlendingslov til kommunalminister Erna Solberg (H) for et par uker siden, og er svært kritisk til den norske praksisen med å generelt klassifisere land som trygge eller utrygge.

– Den generelle landvurderingen er helt klart farlig og kan føre til at grensene i Den europeiske menneskerettighetskommisjonen kan overskrides. Enhver asylsøknad må sikres en konkret individuell behandling, sier Solbakken.

– Dette er et rimelig sterkt signal fra en nøytral og uavhengig fagperson, sier fagsjef Rune Berglund Steen i Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS), som får følge av Amnesty i sin kritikk av norske myndigheters generelle kategorisering av såkalte trygge land.

50 trygge land?

Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som avgjør hvilke land som havner i kategorien over såkalt trygge land. Per i dag har direktoratet bestemt at 50 land i verden er trygge; det vil si at UDI vurderer at asylsøknadene fra disse landene er grunnløse og at søkere fra disse landene i de fleste tilfellene trygt kan returneres (en åpning finnes for at asylsøkere kan tas ut av 48-timersprosedyren og overføres til ordinær asylbehandling).

Med bakgrunn i dette innførte regjeringen 48-timersprosedyren fra og med 1. januar i år. Hurtigprosedyren går rett og slett ut på at asylsøkere som kommer fra de 50 “trygge” landene skal få sine søknader behandlet i løpet av 48 timer, for så å bli sendt ut av landet fortest mulig.

Få har stilt spørsmål ved at eksempelvis nordiske land eller vesteuropeiske land har havnet på lista over “trygge” land. Men hvordan har UDI kommet fram til at land som Moldova, Israel, Kroatia, Ukraina, Sør-Afrika og Mongolia generelt er trygge?

– Stiller oss kritisk

Ifølge UDI har direktoratet ikke noe egen skriftelig landvurdering av hvert enkelt land.

Når UDI skal basere seg på hvilken kategori et land skal havne i, benyttes i stedet rapporter fra FNs flyktningkommissær, Amnesty International, Human Rights Watch, norske utenriksstasjoner og andre lands innvandringsmyndigheter.

I tillegg gjennomfører UDI egne fact-finding-reiser til aktuelle land, samt at man ser på hvilke erfaringer man har hatt med asylsøkere fra aktuelle land i foregående år.

På denne måten mener UDI at de ut ifra et bredt grunnlag skaper seg et generelt inntrykk av forholdene i et land.

Både Amnesty og NOAS er imidlertid kritiske til både utvelgelsen av såkalte trygge land, og 48-timersprosedyren som sådan.

UDI innrømmer for eksempel overfor Ny Tid at direktoratet ikke har foretatt egne fact-finding-reiser til noen av de 50 landene som har havnet i 48-timersprosedyren.

Dermed er det rapporter fra organisasjoner som Amnesty som tas til inntekt for å klarere landene som “trygge”.

– Dette er en prosess som vi stiller oss spørrende og kritisk til. Det blir for eksempel helt feil hvis UDI bruker det faktum at det ikke finnes Amnesty-rapport om et land til å si at asylsøkere trygt kan returneres dit. Det finnes dessuten beskyttelsesbehov som vi ikke omtaler i rapportene våre på grunn av mangel på kapasitet eller at vi nylig har begynt å jobbe med problemstillinger, slik som for eksempel kjønnsbasert forfølgelse, sier informasjonsleder John Peder Egenæs i Amnesty International Norge.

– Rettssikkerhetsmessig tvilsom

– Vi har forståelse for at UDI ikke kan dra til alle land, og vi har tidligere vært kritiske til måten UDI har gjennomført fact-finding-reiser på. Men at de ikke har vært i en del av landene som åpenbart har folk som har behov for beskyttelse, viser hvor begrenset informasjon de har, fortsetter Egenæs, som er kritisk til mange av landene som er stemplet som trygge av norske myndigheter.

Han trekker i denne sammenheng fram både Moldova med sin utstrakte sexindustri og trafficking av kvinner, og Israel med sine militærnektere som får lange fengselsstraffer fordi de ikke vil delta i okkupasjonen av palestinske områder.

– Jo mer jeg hører om 48-timersprosedyren, jo mer mener jeg at den er rettssikkerhetsmessig tvilsom. Behandlingstiden er altfor kort. Man må derfor være forsiktig med hvilke land som blir plassert på denne lista, mener informasjonssjef Egenæs i Amnesty.

– Ingen reell asylprosedyre

Også fagsjef Rune Berglund Steen i NOAS er svært kritisk til 48-timersprosedyren.

– Vi har i utgangspunktet godtatt at det finnes en hurtigere prosedyre for åpenbart grunnløse asylsøknader. Men 48 timer er altfor kort, dette kan ikke kalles en reell prøving av asylsaker, sier Berglund Steen.

Han sier at NOAS ikke kan si sikkert hvilke land som eventuelt bør fjernes fra lista over trygge land.

– Men de landene som ligger i grenseområdet, og hvor det er spesielt viktig å vurdere situasjonen fortløpende, synes for oss å være Moldova, Ukraina og Israel. Problemet er at UDI i stor grad baserer seg på fjorårets statistikker. Men man kan godt ha land med mange avslag hvor det finnes reelle flyktninger som trenger beskyttelse, sier fagsjefen i NOAS.

Fra januar til og med september i år har UDI fattet 166 vedtak etter 48-timersprosedyren, mens 12 saker er tatt ut og overført til ordinær asylbehandling. UDI opplyser til Ny Tid at disse 12 sakene representerer asylsøkere fra Moldova, Israel, Lithauen, Ukraina, Bulgaria og Romania.

Berglund Steen synes ikke at dette er en garanti for at saker som ikke er åpenbart grunnløse får en forsvarlig behandling.

– Det er umulig å si om dette er en betryggende andel av 48 timers sakene som tas ut av prosedyren, vi får aldri se sakene, sier Berglund Steen.

Med begrunnelse i personvern får Ny Tid ikke vite hvor mange av de 12 sakene som kom fra hvilket av de seks landene, ei heller hvilke beskyttelsesbegrunnelse asylsøkerne påberopte seg.

UDI fører heller ikke statistikk som viser om noen av de 12 asylsøkerne faktisk fikk bli i landet etter at deres saker ble overført fra 48-timersprosedyren til ordinær asylbehandling.

Du vil kanskje også like