Hun forklarer: «Adorno er en av klassikerne i tysk filosofi. Hans skrifter er riktignok ikke lett tilgjengelige. Å forstå dem krever en viss disiplin og også en viss bakgrunnskunnskap om den tyske filosofiske tradisjonen. Aforismesamlingen Minima Moralia eller radioforedragene hans er imidlertid publikasjoner som er mer tilgjengelige enn hovedverkene hans, som Negativ dialektik (1966, dansk: 2017) eller Opplysningens dialektikk >(1947, norsk: 2011). Men hvis man ikke leser Adorno, mister man en bit av den intellektuelle verden.»
Benhabib tolker Adonros begrep om «det ikke-identiske» som noe antiautoritært, som ikke går opp i falske universaler eller kategorier som «nasjonen», «folket», «kameratene» eller «vår side», typisk for høyre- og venstrepopulismen. Identitær og autoritær politikk, med sine «falske universaler», argumenterer derimot for å ofre . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement
Følg redaktør Truls Lie på X(twitter) eller Telegram
