Abort i Gullalderen

4 måneder, 3 uker og 2 dager er en film som setter klørne i deg.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).
[film] De siste 15 årene av styret til diktatoren Nicolae Ceausescu ble av regimets propagandamaskin omtalt som Gullalderen. Aldri før hadde rumenerne vært lykkeligere. Men da denne gylne epoken var over hadde utrolige 500.000 unge kvinner dødd som følge av illegale aborter. Kommunistregimet forbød abort i 1966, og førte streng kontroll med sine kvinnelige undersåtter. De ble behandlet som kveg. På skolene og i fabrikkene ble det stadig gjennomført kontroller: Hvem er gravide? Politi, lege og den kvinnelige arbeidslederen på hvert sted sørget for å hanke inn alle i fertil alder for en gynekologisk sjekk.

Forbudet skapte et marked for illegal abort. Årsaken til at praksisen kostet så mange kvinner livet, var at sykehusene nektet å bistå kvinnene om noe gikk galt, med mindre de fortalte hvem som hadde utført den ulovlige aborten. Og siden det i de aller fleste tilfellene var en slektning eller venn, valgte kvinnene heller å blø i hjel fremfor å angi noen som sto dem nær.

En sann historie

Cristian Mungius film 4 måneder, 3 uker og 2 dager inngår, som første opus, i en planlagt trilogi med den mildt sagt ironiske fellestittelen «Tales From the Golden Age». Den bygger på en historie regissøren fikk fortalt av en venninne. Mungiu skal ikke ha forandret på noe vesentlig i historien – bortsett fra de biografiske detaljene – og det står til troende. Dette er nemlig en film som simpelthen oser av autensitet.

Ytre sett handler 4 måneder… «bare» om to studievenninner som gjennomfører en illegal abort i Romania anno 1987, men det er alle detaljene rundt dette skjelettet av en fortelling som gir filmen dens egentlige verdi. Gabita (Laura Vaciliu) kjenner ingen som kan utføre abort når hun blir gravid. Men heldigvis har hun den ressurssterke venninnen Otilia (Anamaria Marinca), som sørger for å hjelpe henne. De ordner en avtale, på et hotell, med en viss Mr. Bébé. Og han vet å ta seg godt betalt for sine tjenester.

Enkelte filmer har den egenskapen at du ikke merker hvordan de fester klørne i deg – ikke før det strammes til. Da kjenner du det til gjengjeld ganske godt. Dette er en slik film.

Formen er naken, enkel og direkte, men rommer samtidig en mer subtil og flertydig dimensjon. 4 måneder … er ingen typisk plottdrevet filmfortelling, men en historie som snarere peker utover seg selv. Den lar oss møte den trykkende stemningen og frynsete mentaliteten i et angiversk samfunn preget av knapphet og tristesse. Det blir aldri slått fast på noen bombastisk måte at vi befinner oss i et diktatur, men vi skimter stadig konturene av regimet rundt de to venninnene. I tillegg skildrer selvfølgelig filmen nervene, angsten, usikkerheten og sårbarheten hos jentene.

Imponerende spill

Alt dette formidles uten store fakter, men med en regimessig fingerspitzgefühl som subtilt manipulerer deg inn i et ubehagelig og fortvilt hjørne. Som sagt: når klørne begynner å nappe i kjødet, skjønner du også akkurat hvor engasjert du er blitt i skjebnene til Gabita og Otilia. Men ikke før.

Mungiu bruker lange tagninger og et naturalistisk formspråk. Det skaper en følelse av umiddelbarhet. Men det er tvilsomt om filmen ville hatt den rystende effekten uten innsatsen til skuespillerne. Særlig Anamaria Marinca, som spiller Otilia, leverer en rolletolkning som fortjener hedersbetegnelsen perfekt. Ikke ett eneste øyeblikk svikter hun. Det er imponerende.

4 måneder… vant Gullpalmen under årets Cannes-festival og fikk nylig regiprisen i det europeiske filmakademiets årlige utdeling, den såkalte Euro-Oscaren. Mungius film er dermed foreløpig siste krusning i den pågående bølgen av rumensk kvalitetsfilm. I 2004 vant landsmannen Catalin Mitulescu Gullpalmen i klassen for kortfilm med sin Trafic, og året etter gikk Un Certain Regard til spillefilmen Lazarescus død, regissert av Cristi Puiu. Ifjor stakk Hvor var du egentlig? – signert Corneliu Porumboiu – av med Camera d’Or i Cannes. Det er en gullalder for rumensk film nå. Og i denne sammenheng er betegnelsen fullt fortjent.

4 måneder, 3 uker og 2 dager (Cristian Mungiu, regi) ble Anmeldt av Kjetil Johansen.

---
DEL