Å se Persepolis i Teheran


Mens filmen Persepolis hylles i Europa, opplever vi i Iran den som ensidig.

Email: redaksjon@nytid.no
Publisert: 2007-09-27
[teheran] I mai vant den iransk-franske illustratøren Marjane Satrapi juryens pris ved filmfestivalen i Cannes for animasjonsfilmen Persepolis (Norges-premiere 21. september, red. anm.).

Kort sagt er filmen en selvbiografi fra tiden under sjahen, den islamske revolusjonen i 1979, og krigen mellom Iran og Irak på 1980-tallet. I Iran har ikke Persepolis opparbeidet seg et like negativt rykte som Hollywood-filmen 300, men mange iranere oppfatter Persepolis som en anti-iransk film.

Filmen er basert på Satrapis tegneserie med samme navn. Boken er i tre bind; det første tar for seg Marjanes barndom og skoletid i Iran; det andre handler om den islamske revolusjonen, sosiale endringer, opplevelsen av krig, og politiske, sosiale og økonomiske problemer; det tredje dreier seg om hennes liv utenfor Iran og hennes opplevelser som innvandrer.

Bildet Marjane tegner av Iran er fobisk, ensidig og kritisk. Animasjonen er i svart-hvitt, og denne binære motsetningen har en …


Kjære leser. Du må være abonnent (69kr/mnd) for å lese flere artikler i dag. Kom evt. tilbake i morgen, eller logg inn om du har abonnement.


Close
Logg inn


Abonnement kr 195 kvartal