Å leve i klimaendringer

Den siste uka har vi opplevd skogbranner i Portugal, mens nesten hundre mennesker har mistet livet i flommer i Mellom-Europa. Orkanen Katrina har rasert områdene rundt New Orleans og Mississippi. Ingen vet enda hvor mange som er omkommet, men de materielle skadene beløper seg til milliarder. Vi opplever nå det klimaforskerne har advart mot og […]

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Den siste uka har vi opplevd skogbranner i Portugal, mens nesten hundre mennesker har mistet livet i flommer i Mellom-Europa. Orkanen Katrina har rasert områdene rundt New Orleans og Mississippi. Ingen vet enda hvor mange som er omkommet, men de materielle skadene beløper seg til milliarder.

Vi opplever nå det klimaforskerne har advart mot og beskrevet. Direktøren for FNs miljøprogram Klaus Töpfer sa til tyske aviser mitt under flommen at vi lever i klimaendringer. Store orkaner oppstår i hav som er over 26 grader Celsius, og vi vet at havet varmes opp, og at hyppigheten og intensiteten av ekstreme værfenomener øker. Det faktum at jorda varmes opp, i vesentlig grad grunnet utslipp fra brenning av olje, kull og gass, og andre menneskelig aktiviteter, er det få forskere som er uenig i.

Spørsmålet om vi skal ta klimatrusselen på alvor og redusere utslippene som fører til farlige klimaendringer, er et av de viktigste politiske skillelinjene i internasjonal politikk. Det første George Bush gjorde da han ble president i USA var å slå fast at han ikke trodde klimaendringene var menneskeskapte, og bestemte derfor at USA skulle avvise klimaavtalen fra Kyoto, som Bill Clinton gikk inn for. I Norge støttes denne politikken kun av Carl I. Hagen og Fremskrittspartiet.

Det å kjempe for nye internasjonale avtaler som forplikter verdenssamfunnet til å ta klimatrusselen på alvor, er en de viktigste oppgavene vi kan bruke Norges stemme til i den internasjonale debatten. Som et oljeproduserende land har vi et spesielt ansvar, og en mulighet til å bli lyttet til. Men det krever en ny klimapolitikk, som viser at vi også er villig til å feie for egen dør. Hovedpunktene i en slik ny klimapolitikk må være:

– Norge må oppfylle forpliktelsene i Kyoto-avtalen, og minst halvparten av klimagassreduksjonene må skje nasjonalt.

– Norge må vedta en generasjonsmålsetning for klimautslipp. På lang sikt skal utslippene ned med 50 prosent. (Sverige og Storbritannia har slike langsiktige mål)

– Det skal ikke bygges forurensende gasskraftverk, og staten må bidra til å utvikle teknologi som gjør at vi kan rense og deponere CO2.

– Statens skal bidra til å bygge infrastruktur som gjør det mulig å rense og deponere CO2-utslipp fra store punktkilder som raffineriet på Mongstad, industrien i Grenland og gassanleggene på Kolsnes, Kårstø og Melkøya.

– Vi skal gjennomføre en historisk satsing på nye fornybare energikilder som bioenergi, vind, vannbåren varme, varmepumper, tidevannskraft og energisparing.

– Jernbanen skal moderniseres, og det skal bli enkelt å reise kollektivt.

Miljø- og klimapolitikk krever langsiktighet og vilje til prioriteringer over tid. En rødgrønn flertallsregjering har mulighet til å skape en slik stabil langsiktig satsing. For miljøpolitikken er det viktigste at Carl I. Hagen holdes utenfor enhver innflytelse. Det tryggeste miljøvalget er derfor å stemme på det eneste rødgrønne partiet i Norge, nemlig SV.

Heidi Sørensen, stortingsrepresentant SV

(JONE MAY-BRITT HARTMANN OLSEN) G:MALERNORMAL.DOT

---
DEL

Legg igjen et svar