Å hindre lønnsdumping!

Bare fagorganisering kan vende den frie flyten av arbeidskraft til en fordel for arbeidsfolk flest – i vest som i øst.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

«Østeuropeere gir god økonomi», meldte NRK 21. juli. Kildene var ledende økonomer fra Nordea og Sparebank 1 Gruppen. Det er byggeboom – og økt arbeidsinnvandring fører til at det kan bygges mer uten at lønninger og priser stiger.

Men hva skjer når byggeboomen gir seg? Da skjerpes konkurransen på byggemarkedet – og dermed konkuransen om jobbene. Da kan det bli langt flere meldinger om arbeidsinnvandrere med ekstreme lønns- og arbeidsvilkår enn vi har sett i sommer. Her er et knippe av dem:

Ned mot 15 kroner

13. juni: Fellesforbundet mener å ha avdekka at litauiske malere får ei lønn ned mot 15 kroner timen ved opdrag på Karmsund videregående skole – og at mekanisk industri på Haugalandet betaler 50-60 kroner timen til folk innleid gjennom NST Gruppen fra et selskap i Litauen som NST har oppretta der. (Haugesunds avis)

24. juni: Polakker jobber minst 12 timer døgnet for 80 kroner timen for å bygge et sjukehjem for Tromsø kommune – 46 kroner under minstetariffen. (Nordlys)

28. juni: Utenlandstransporten på norske lastebiler gikk ned med 10 prosent i 2004 – til tross for at det ble transportert mye mer over grensene våre. Ifølge administrerende direktør Gunnar Apeland i Norges Lastebileierforbund kan norske sjåfører ha fem ganger så mye i lønn som konkurrentene fra Øst-Europa. (NRK Nordland)

Byggmesterlaug tar ansvar

7. juli: En polakk pusser opp tidligere Ryfylke folkehøskole og tjener 1800 kroner i måneden hvis han jobber over 300 timer denne måneden. (Aftenbladet)

9. juli: Byggmesterlauget i Tønsberg går sammen med Fellesforbundet for å ta opp kampen mot «ville tilstander» i byggebransjen: «Mange utlendinger utnyttes på det groveste» – og det rammer seriøse virksomheter – er Fellesforbundet og Byggmesterlauget enige om. (Tønsberg Blad)

12. juli: Fellesforbundet i Rogaland finner polske og litauiske bygningsarbeidere som lønnes med 70 kroner timen og som må betale opphold og hjemreise sjøl.

Taushetsplikt

14. juli: LOs sommerpatrulje i Rogaland oppdager at polske bygningsarbeidere jobber for 19 kroner timen. (Nettavisen)

14. juli: Julia Sirotina (20) fikk 12,60 for timen som stuepike på hotell i Hardanger + 53 kroner dagen. I kontrakten med det norskeide vikarbyrået Unic Management står det at hun ikke har lov til å fortelle hvor mye hun har i lønn. Det er ikke så underlig siden hotellet ble fakturert for 100 kroner timen. (Bergens Tidende)

18. juli: Fagforeninger i Trondheim har eksempler på at firmaer som fakturerer 280 kroner timen, betaler østeuropeere 30 kroner – og lar dem bo i telt. (NRK Trøndelag)

Et todelt arbeidsmarked

Professor Ola Honningdal Grytten ved Norges Handelshøyskole mener at Norge utvikler seg «i retning av et todelt arbeidsmarked, der utlendinger inntar lavlønnsyrkene.» På grunn av arbeidsinnvandringen fra øst «vil lønnsnivået kunne synke» innen vedlikehold, vakthold og hotell- og restaurantbransjen . (Bergens Tidende 15.juli)

Samtidig fastslår Statistisk Sentralbyrå at lønnsgapet øker mellom ansatte med høy og lav utdanning. Lavere lønnsvekst for ufaglærte kan «i noen sektorer ha sammenheng med at det i mai 2004 ble åpnet for fri arbeidsinnvandring fra EU», er kommentaren fra sjefsøkonom Steinar Juel i Nordea. (Dagbladet 25. juni)

På ingen måte gitt

Men det er på ingen måte gitt hva som blir langtidsvirkningen av denne åpningen for arbeidsinnvandring fra øst. Den gir østeuropeere muligheter for til dels langt bedre inntekter enn de kan få i hjemlandet. Det kan føre til at bedrifter i øst må tilby bedre lønns- og arbeidsvilkår for å holde på de ansatte. Lønnsdata tyder da også på at lønnsgapet mellom øst og vest i EU-området ble mindre i løpet av det siste året.

Særlig positivt vil det virke dersom arbeidsinnvandrere fra øst får erfaring med hva fagorganisering kan bety for lønns- og arbeidsvilkår og sprer de erfaringene når de reiser hjem.

Kan utløse nedgangsspiraler

Men samtidig øker arbeidsinnvandringen fra øst konkurransen om jobbene i alle vestlige EU- og EØS-land. Lav lønn og dårlige arbeidsvilkår kan bli langt mer dramatiske konkurransefortrinn i kampen om jobbene – og kan utløse nedadgående spiraler i deler av arbeidslivet. Det vil særlig slå ut i de delene av arbeidslivet som ikke dekkes av tariffavtaler. Men det kan undergrave faglig organisering også ellers fordi fagorganiserte priser seg ut i denne konkurransen.

Det gjør ikke saken bedre at arbeidsinnvandringen fra øst slippes løs i et EU der massearbeidsløsheten rår. Høy arbeidsløshet legger alltid et massivt trykk nedover på vilkår og standarder innen følsomme deler av arbeidslivet, og særlig der hvor organisasjonsgraden er lav. Det er nettopp der standardene på forhånd er lavest. Derfra kan nedgangspresset spre seg også til andre deler av arbeidslivet.

Problemfritt hvis forskjellene er små

I Norge har vi kunnet leve nokså problemfritt med fri flyt av arbeidskraft på et «indre marked» fra Lindesnes til Nordkapp nettopp fordi vi gjennom lovgivning og faglig organisering har utvikla et arbeidsliv med små forskjeller i lønns- og arbeidsvilkår.

Hovedproblemet med en tilsvarende fri flyt av arbeidskraft i EU – og i EØS – er at den skal skje mellom områder med dramatisk ulike vilkår og standarder innen arbeidslivet. På dette store arbeidsmarkedet kan lav lønn og dårlige arbeidsvilkår bli konkurransefortrinn med langt mer nedbrytende virkning enn på Norges homogene indre marked.

Når arbeidsgiverne svikter

Her i Norge fikk vi den første landsomfattende tariffavtalen så tidlig som i 1907. Den sikra at det innen jern- og metallområdet kunne utvikles omtrent de samme lønns- og arbeidsvilkår over hele landet, fra Finnmark i nord til Agderfylkene i sør.

I Norge starta denne utviklingen for nær 100 år sia. Fagbevegelsen i EU vil ikke på lenge være i nærheten av en EU-omspennende tariffavtale med liknende innhold. Men det fins ingen annen vei fram mot det å mestre de enorme utfordringene på et arbeidsmarked med så store forskjeller i lønns- og arbeidsvilkår – og ikke minst i vilkår for faglig organisering og faglig aktivitet.

Det viktigste NHO og andre vestlige arbeidsgiverforeninger kunne gjøre for å gi seriøse arbeidsgivere livets rett innen sårbare bransjer som bygg, hotell- og restaurant, renhold og landeveistransport, er å gå offensivt ut for å bygge opp en effektiv fagbevegelse øst i Europa. Men nå som før må nok de fagorganiserte – i vest som i øst – aksle det ansvaret aleine, men helst i tett samarbeid på tvers av grensene.

---
DEL

Legg igjen et svar