– Å drive politikk er global tenkning

Det er et paradoks at norsk fagbevegelse på den internasjonale kampdagen sier nei til solidaritet med det nye EU. Samme dag som EU utvides med ti nye medlemsland, mener Wenche Fossen.

Ny Tid

Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter.
(Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

– Mitt håp er at SV tillater en åpen debatt og at både tilhengere og motstandere av EU-medlemskap vil føle at partiet tar skikkelig vare på dem, sier Wenche Fossen.

Hun er kjent for å være en av de mest ihuga tilhengerne av norsk EU-medlemskap på norsk venstreside. Hun har i flere tiår vært aktiv medlem av SV.

– Jeg har tro på partiet SV, og jeg håper at vi skal få til en debatt i partiet der alle uansett standpunkt til medlemskap i EU vil føle at de får støtte for sitt syn. Jeg har aldri følt at vi trenger en egen organisasjon innen SV som skal ta seg av tilhengerne, slik motstanderne i Arbeiderpartiet gjorde i 1994 med Sosialdemokrater mot EU.

– Hvordan vil du da få i gang en debatt i SV?

– Vi ønsker å treffe bredere. Nettverket Radikalt Europa er det forumet som passer dem på venstresida som ønsker norsk medlemskap i EU. I dette nettverket har vi både SVere og andre radikale på venstresida. For oss er det å være radikale ikke ensbetydende med å være imot. Trond Giske og andre motstandere har forsøkt å gjøre det å være radikal ensbetydende med å være imot medlemskap. Slik er det ikke, og det vil Radikalt Europa bevise.

– Blir Radikalt Europa en kamporganisasjon?

– Vi vil være synlige i debatten når den tar av. Vi skal ha folk i hele Norge som er skolerte og som kan gå inn i debatten. Vi ønsker en skikkelig debatt om fordeler og ulemper ved et medlemskap. Folk skal ta standpunkt ut fra den verden vi lever i, og ikke ut fra et bilde av en verden som ikke finnes.

– Lever venstresiden i en drømmeverden?

– Både SV og andre på venstresiden må vise at de vil gå inn i en debatt om hva vi vil med vår deltakelse i det europeiske samarbeidet. Uansett om en er for eller imot medlemskap så er det ingen tvil om at verden og EU har endret seg siden 1994. Vi har globale utfordringer som er langt tydeligere i dag enn for ti år siden.

EU har gjennomgått store endringer. EU er ikke lenger kun et økonomisk samarbeid mellom noen få rike land i Europa. Og det har skjedd mye positivt de siste årene.

Det er et ideologisk skille i europeisk politikk mellom høyrekreftene og sentrum/venstrekreftene. Det er sosialdemokrater og sosialister som har gått i spissen for utviklingen av det EU vi nå ser former seg, mens de konservative partiene i stor grad har forsøkt å hindre utviklingen. SV må tørre å se at EU har endret seg på ti år.

Hva er det som er mest positivt med den utviklingen?

– EU har vist seg å ha evne til å jobbe seg frem mot løsninger som alle medlemslandene står bak. Vi har hatt konventet og den grunnloven som EU-landene jobber med å finpusse nå vil bli vedtatt om ikke så lenge.

Grunnloven er et godt utgangspunkt. Jeg skulle gjerne sett at den gikk mye lengre enn det er mulig pr i dag. Jeg vil ha mer overnasjonalitet og mer makt til de folkevalgte.

– Nasjonalstaten viskes ut?

Det er viktig å se på hva som er egeninteresser og hva som er felleskapsinteresser. Det er noen områder der vi fremdeles kan ha nasjonale regler eller regionale regler, men det er på en rekke områder viktig at vi får overnasjonale regler. Vi trenger flere rekke minstestandarder som alle innen hele EU skal overholde.

For et parti som SV bør dette være en del krav som partiet med stor selvfølge støtter, som for eksempel spørsmål knyttet til menneskerettigheter og miljø. Her jobber SV allerede bra og vet hva de vil ha. Dette kan overføres til EU-området.

SV bør ikke skygge unna disse problemstillingene. Partiet bør ta opp diskusjonen om hva vi skal med nasjonalstaten? Hvorfor er nasjonalstaten viktig? Hva kan nasjonalstaten som vi ikke kan oppnå i EU for eksempel?

– Hvorfor skal SV se fordeler med EU?

– SV tror på en internasjonal orden som blant annet kan styre den globaliserte kapitalen og sørger for rettferdig fordeling og et bedre miljø. For meg blir det uforståelig at dette ikke også kan gjennomføres gjennom et aktivt EU-medlemskap.

EU kan være med til å styre den globaliserte kapitalen hvis de vil. Norge har som nasjon liten mulighet til å gjøre dette alene.

Dessuten har jeg og norsk venstreside mer til felles med tyske sosialister enn Carl I. Hagen. EU er en politisk kamparena som vi bør bli en aktiv del av.

EU er i konstant endring, og jeg tror at endringene de siste årene har vært i en positiv retning. En retning som både SV og resten av venstrefløyen bør se på som positiv for de målene vi har for politikken og ideologiene.

– De nye medlemslandene i EU blir ofte omtalt som fattige, men de tilhører sammen med dagens EU den rikeste tredjedelen av verdens land. Er det solidarisk å sikre de rikeste bedre villkår, samtidig som verdens fattigste land ikke får den samme oppmerksomheten?

– Dette er et spørsmål om en global solidaritet. Det er en selvfølge at vi bør hjelpe de som trenger det. Spørsmålet er hvor en skal begynne. EU har tatt et valg, og har begynt å nøste et sted. De vil bygge opp de østeuropeiske demokratiene. Dette er krevende både økonomisk og politisk. Når dette prosjektet er på plass vil de kunne bruke ressursene andre steder i verden.

EU står foran enorme utfordringer. 1. mai samles de fleste landene i Europa i EU.

– Regjeringen i Norge, en rekke regjeringer i EU sammen med fagbevegelsene er redde for at vi skal oversvømmes av arbeidskraft fra de nye EU-landene. Derfor har de gjort det særlig vanskelig for disse å søke jobber i Vest-Europa. Hva synes du om det?

– Denne diskusjonen opprører meg. Jeg liker ikke det jeg ser av signaler fra fagbevegelsen og norsk venstreside. Jeg kan ikke finne et eneste godt argument fra fagbevegelsene som kan forsvare en slik holdning. Gjennom tiår har fagbevegelsene kjempet for svake grupper og krevd et solidarisk arbeidsmarked. Hvordan kan de da nekte svake grupper fra Øst-Europa den samme kampen og den samme solidariteten? Solidaritet koster, og vi kan ta den kostnaden. Vi blir ikke oversvømt av billig østeuropeisk arbeidskraft. Dette er samme argumenter som ble brukt da land som Spania, Italia og Hellas ble medlemmer av EU. Da skulle hordene komme fra sør – de kom aldri. Og jeg tror heller ikke at folk vil strømme til Vest-Europa etter 1. mai. Det er helt andre mekanismer som styrer folks valg. Folk flytter ikke hvis de ikke må. Folk vil leve, og da trenger de jobb.

At høyresiden står for slike usolidariske standpunkter kan jeg forstå. Men det er ubegripelig at venstresiden mener at det er riktig å være usolidariske med folket i Øst-Europa. Jeg mener at venstresiden må gå i sitt eget lønnkammer og ransake seg selv og det den står for.

Tidligere var det bare rikfolk som kunne bestemme hvor de ville bo. I dag bør vi tillate alle å kunne flytte dit de vil skape sin arbeidsplass og leve.

Er partiene for utydelige?

– Norsk politikk mangler tydelige politiske mål. Et parti som SV bør se på sin egen politiske plattform og finne ut av hvor partiet vil. De må sette noen tydelige mål. Jeg er lei av all denne diskusjonen om samarbeidskonstellasjoner i Stortinget. SV og de andre partiene bør heller sette ord på hva de vil med en regjering bestående av SV, Ap og Sp. Hva er det disse tre partiene ønsker å gjøre som er grunnleggende annerledes enn det dagens regjering gjør. De må ha en visjon for hvorfor de vil ha makt.

Hva må da gjøres?

– Å drive politikk er global tenkning. Derfor må vi finne ut av hva Norge kan gjøre i det globale samfunnet. I dag deltar vi i mange ulike sammenhenger i internasjonale fora. Gjennom EU vil vi kunne stå sammen om noen felles mål og få gjennomført disse. EU har tyngden til å få gjennomført det flertallet vil.

Politikk er makt. Hvorfor vil venstresiden ikke ha makt. Jeg opplever at motstanderne av EU-medlemskap er en visjon, og det er å si nei. Hvis vi er med i EU vil vi kunne snakke med en felles EU-stemme og få det som vi vil.

Det er ikke slik at det er EU som skaper de største problemene for norsk venstreside. I Norge har vi fått en privatiseringsivrig politikk – alle offentlige tjenester skal privatiseres eller konkurranseutsettes. Denne politikken har vi gjennomført helt uten hjelp og press fra EU.

Norge er ikke lykkens fyrtårn i verden. Vi har noen gode sider som andre kan lære av. Men vi kan sannelig også lære av andre. Hvorfor kan vi ikke lære det beste av hverandre?

Vi må være villige til å tenke annerledes. Selv det svenske senterpartiet har kommet til at overnasjonalitet bør brukes der det er nødvendig. Mer enn 400 millioner europeere er villige til å gi fra seg noe av sjølråderetten. De gir ikke fra seg denne retten uten at de ser at de vil få noe igjen for det. Jeg skulle ønske at SV lot Senterpartiet kjøre de gamle nasjonalromantiske argumentene, og at SV i stedet kom frem til noen nye argumenter som tar utgangspunkt i at verden er i endring. Vi er radikale fordi vi tror at vi kan skape endringer, og skal vi påvirke det som skjer så må vi delta.

2005 er valgår og SV skal ha et viktig landsmøte. Hva er ditt håp for partiet?

– Signalene fra partiets ledelse har vært positive. Jeg synes det er bra at de har lagt opp til en bred debatt om EU-spørsmålet. Jeg håper at denne debatten fører til at både ja-siden og nei-siden blir hørt når landsmøtet skal fatte sine vedtak. Det er viktig å respektere at det er politiske meninger på begge sider som fortjener å få delta i debatten. En SV-velger skal føle at han har sine støttespillere i partiet uansett om hun er for eller imot medlemskap i EU. Det er også viktig at alle syn i EU-spørsmålet avspeiles i de sentrale organene i partiet. I dag er ja-siden heltr fraværende i partiets ledende organer. Deretter håper jeg at det i nominasjonsprosessen blir tatt hensyn til alle synspunkter. Det bør ikke være slik at ja-folk settes på valglistene som pynt og alibi. Det vil for eksempel ikke være riktig å sette tre nei-folk på de tre sikre plassene i Oslo, når vi vet at et solid flertall av folket i hovedstaten vil ha Norge inn i EU. Dette er noen av de prøvesteinene vi har det neste året.

---
DEL

Legg igjen et svar