Bonden som sitter på en stein ved Lavis furutrær noen kilometer vest for Tiberiasjøen i Israel, ved det som ifølge skilt heter The South African Park, har forstått at dette langt fra er et naturlig bevokst område eller en park. Han ønsker å kjenne historien om sin landsby, sier han. Det er også hans barns historie. Bonden er klar over betydningen av at også hans identitet er knyttet til stedet. For dette er landsbyen som blant palestinere alltid har hett Lubya – som han kaller «min landsby». Byen huset over tusen palestinske innbyggere i 1948, før de ble drevet bort av . . .
Kjære leser.
For å lese videre, opprett ny fri leserkonto med din epost,
eller logg inn om du har gjort det tidligere.(klikk på glemt passord om du ikke har fått det på epost allerede).
Velg evt abonnement (69kr)