Å være forelsket i enten/eller


The Handmaid’s Tale bekrefter den liberale venstresidens verdensbilde, mens The Power utfordrer det.

Email: bbjornoy@gmail.com
Publisert: 2017-08-18
        The Power/The Handmaid’s Tale
Forfatter: Naomi Alderman/tv-serie basert på Margaret Atwoods roman fra 1986
Viking Press/Hulu, USA

USAs kongress holder som kjent på med å diskutere en ny helsereform. Det vi vet sikkert, er at den nye reformen – hvis den kommer – vil påvirke kvinners selvbestemmelsesrett omkring abort negativt, så spørsmålet er nå i hvor stor grad. Det er både fascinerende og frastøtende å se hvilke forslag som kommer på bordet, blant annet har visepresident Mike Pence foreslått at alle kvinner som vil ta abort, skal tvinges til å se et ultralydbilde av fosteret og høre dets hjerteslag. Denne loven er for øvrig en del av en antiabortlov han allerede har innført i Indiana, der han tidligere var guvernør.
I dette politiske klimaet kom dramatiseringen av Margaret Atwoods The Handmaid’s Tale (1986) som bestilt for opposisjonen. Serien viser et USA som har blitt kuppet av en religiøs ekstremistgruppe som kaller seg «The Sons of Jacob», inspirert av den bibelske historien om Jakob som fikk barn med sin tjenestekvinne. Landet har også fått et bibelsk navn – «The Republic of Gilead» – og «Gilead» henspiller både på lykke, harmoni og evighet. Klassisk orwellsk nytale, med andre ord. Gilead er rammet av en klimakrise, i tillegg til at kvinners reproduktive evner er blitt svekket til et minimun. De få som fortsatt kan få barn, blir derfor utpekt som tjenestekvinner, handmaids, for republikkens mektige menn. Gilead er et strengt patriarkalsk samfunn, der alle kvinner har en definert rolle som understøtter mennenes. Med en slags rettferdiggjøring i religiøse tekster, har menn all makt over kvinner. Høres det kjent ut?

For å gi kvinnene den ultimate makt til å misbruke, har de elektriske støtene fra kvinnenes fingre evnen til både å forårsake smerte og gi menn ereksjon.

The Handmaid's Tal
The Handmaid’s Tale med Janine (Madeline Brewer) til venstre og Offred (Elisabeth Moss).

«Gender traitors». Noe som resonnerer litt mindre med vårt verdensbilde, er et samfunn der kvinner har makt over menn. Dette er tilstanden i Naomi Aldermans The Power. Plottet går ut på at kvinner har fått en spesiell kraft som gjør at de kan skade menn ved å sende ut elektriske signaler gjennom fingrene, ikke ulikt det tjenestekvinnene hos Atwood blir utsatt for av sine …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?