Å undersøke en eiendom

Eiendomsmeglere selger huset. En takstmann eller tilstandsrapportør undersøker hva slags stand det er i. Folk flest bare bor der. Men vi journalister har ofte et litt annet forhold til eiendom. For oss handler det om eiendomsgrenser, tinglyste heftelser eller jakten på reelle eiere. Stikkord kan være transaksjonshistorikk, underskrifter på pantebrev eller å se en eiendom […]

Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
Tarjei
Fast spaltist i Ny Tid. Leer-Salvesen er gravejournalist med bakgrunn fra NRK, Fædrelandsvennen og Dagbladet. Han jobber i dag som frilanser.

Eiendomsmeglere selger huset. En takstmann eller tilstandsrapportør undersøker hva slags stand det er i. Folk flest bare bor der. Men vi journalister har ofte et litt annet forhold til eiendom.

For oss handler det om eiendomsgrenser, tinglyste heftelser eller jakten på reelle eiere. Stikkord kan være transaksjonshistorikk, underskrifter på pantebrev eller å se en eiendom i sammenheng med andre tomter med samme eier.

Mye god journalistikk har kommet ut av disse undersøkelsene. Et minneverdig eksempel er Dagens Næringsliv sin utbrett om Jens P. Heyerdahl og hans eiendomstransaksjoner med Dagbladets eierselskap Bernergruppen i 2007. Avsløringen i 2009 viste at Heyerdahl hadde brukt eiendomstransaksjonene til å tappe avishuset for penger.

Karteverket_SkjermdumpJeg vil fortelle om en sak som vakte mindre oppmerksomhet nasjonalt, men som jeg har desto større kjennskap til siden jeg skrev saken selv sammen med kollega Ole Dag Kvamme i Fædrelandsvennen i 2011. Det var forut for kommunevalget, og vi kjørte en serie som het «partienes penger». Vil ville vise hvor ulike økonomiske forutsetninger partiene gikk inn i valgkampen med. Og siden partiene ikke må publisere sine regnskaper, var det litt jobb å finne ut av.

Ett av grepene våre var å skrive om hvor partiene «bor». Høyre var selveiere av en byvilla, Frp leide privat, Venstre hadde en god leieavtale med en sympatisk innstilt investor, SV holdt til i et sameie og Demokratene hadde fått ordnet en kommunal leieavtale. Men Arbeiderpartiet hadde litt ekstra spesielle forhold. Folkets Hus «Arbeideren» var nylig solgt, og avisa hadde meldt om salget til en gruppe investorer. Når vi søkte opp historikken på eiendommen, viste det seg at den var solgt ikke bare én, men tre ganger på kort tid. Først for kr 0,-, deretter for kr 0,- igjen, og så for et større millionbeløp.

Arbeiderpartiet hadde rett og slett plassert eiendommen en periode i en stiftelse, og deretter ført den tilbake til seg selv før salget. Hva kunne hensikten være? Stiftelsen var rik, og måtte bruke kapitalen sin på vedtektsfestet formål, som var å hjelpe verdig trengende eldre med et godt botilbud. I perioden da stiftelsen eide eiendommen, ble det tatt opp et større lån, eiendommen økte i verdi før den ble tilbakeført til partilaget og til slutt solgt for en større sum enn man ellers ville fått. Slik ble stiftelsen ulovlig tappet for penger, mens partiet fikk noen ekstra millioner i frie midler til sin disposisjon.

Stiftelsestilsynet leste avisarti

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here