Å tenke mer helhetlig om miljø og økonomi


GRØNN VEKST: Er det mulig med en gjenvinning å forlenge gjenstanders og materialers levetid? Og hva med lokale kretsløp og småskala virksomheter?

Hammer er dr.polit. i sosiologi og fast anmelder i Ny Tid.
Email: svein.hammer@gmail.com
Publisert: 2020-02-25
       

De siste årene har spredningen av plastsøppel og plastfragmenter utover Jorden og inn i økosystemene bidratt til at den sirkulære økonomien har fått vind i seilene. For eksempel foreslo skipsreder Fred. Olsen i Dagens Næringsliv i september i fjor å stanse all produksjon av ny plast, med sikte på å framtvinge økt innsamling og gjenbruk av den plasten som alt er produsert.

Slike tanker introduserer et førmoderne motiv. I tusenvis av år var vår levemåte preget av naturens kretsløp og tilhørende sirkulære prosesser, der ressurser ble gjenbrukt og bruksting reparert. Denne livsformen ble endret med industrisamfunnets lineære virkemåte – fra ressursuttak via produksjon og bruk til avfall i ulike former. Gjennom bruk-og-kast-logikken fikk vi vekstbasert framskritt og bedre levestandard, men også økende bekymring for skadevirkningene på naturen. På 1960- og 1970-tallet medførte dette en økologisk motreaksjon, med utopiske visjoner om et annerledes samfunn, forankret i lokale kretsløp og mer småskala levemåter. Økolandsbyen sto her fram som selve motsatsen til det industrielle storsamfunnet.

Innenfor denne rammen oppsto begrepet «sirkulær økonomi». En viktig bidragsyter gjennom flere tiår er Walter R. Stahel, som i 2019 ga ut boken The Circular Economy: A User’s Guide. Den som tar seg tid til å lese hans korte og konsise tekst, vil innse at selv om visjonen har spor tilbake til dypøkologisk tenkning, er begrepet med årene blitt inkorporert i den økologiske moderniseringens logikk – med grønt skifte og grønn vekst som honnørord.

Dette er et viktig poeng

Det er nemlig en tendens til at de som vedvarende har forankret seg i 1970-tallets radikalt økologiske visjoner, ikke klarer å verdsette de endringsimpulsene som preger verden anno 2020. Arne Næss’ skille mellom dyp og grunn økologi var i sin tid viktig, men dikotomier som dette gjør oss lett blinde for det som pågår imellom ytterpunktene.

Det vi kjøper i en ytelses- og tjenesteøkonomi vil ikke være ting, men funksjoner.

Sirkulær industriell økonomi. Stahel skriver seg inn i dette mellomrommet. Han fremmer radikale tanker, men framfor å stille seg i opposisjon til industrisamfunnet formulerer han en visjon for en sirkulær industriell økonomi. Der dypgrønne visjoner gjerne framhever …

Abonnement kr 195 kvartal

Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?