Å snakke om døden


DØD: Måten vi dør på, betyr mye på livets siste oppløpsside. Denne antologien gir et godt inntrykk av hvordan vi snakker om døden i dagens samfunn.

Idéhistoriker og fast kritiker i Ny Tid.
Email: kjetkor@online.no
Publisert: 2019-11-01
        Alt som lever, må dø. Døden som tverrvitenskapelig kunnskapsfelt
Forfatter: Birgitta Haga Gripsrud Lisbeth Thoresen
Scandinavian Academic Press, Norge

Å snakke om døden er ikke lett, for man kan ikke være død i samme forstand som man er levende. Er du død, så eksisterer du ikke lenger, og dette katastrofale perspektivet er til bekymring for noen levende, og til trøst for andre. Vi har mange tanker og følelser knyttet til egen og andres død, uansett om vi gir uttrykk for dem eller ikke. Verden har ikke klart å slå seg til ro med Epikurs utsagn: «Det frykteligste av alle onder angår oss altså ikke. For når vi er, er døden ikke; når døden er, er ikke vi.»

Redaktørene av denne boken har bakgrunn i sykepleievitenskap, og har fått med seg forfattere fra andre disipliner til å belyse temaet fra forskjellige vinkler. Sykepleiere vil i jobbsammenheng møte døende og deres pårørende stadig vekk, men det viser seg at de i liten grad snakker om dette med kollegaer. Det fortrenges på et vis. Kan dette føre til at de blir mindre følsomme og lydhøre overfor døendes behov? Ja, kanskje det, men det er noe påfallende med sykepleievitenskapens oppmerksomhet på sykepleiernes egne følelser. Sykepleieren først. Hvis ikke sykepleieren har det bra med seg selv, så får ikke pasienten det bra heller.

Prester, humanister og imamer

Før i tiden var det sykehuspresten som tok seg av døende pasienters åndelige behov, i dag er livssynslandskapet mer sammensatt. Noen prester mener de har en allmenngyldig ferdighet som kan tilpasses alle mulige livssyn, andre ser et behov for sykehushumanister og sykehusimamer. Foreløpig finnes det få alternativer til prester, og alternativer er lite etterspurt, men de stedene alternativene finnes, er de flittig brukt. Tilbud skaper behov.

Arbeid med døende innebærer imidlertid ikke bare tunge stunder. Vi kan også lese om den palliative legen som forteller om hvordan det er å gå på visitt og vinne pasientens tillit, og å bli invitert inn i familiens innerste emosjonelle rom. Det «får blodet til å flyte i årene», gir ham «en sann glede» og «er fantastisk». Forfriskende ærlig.

Det er vanlig å beklage betingelsene vi dør under i dag: stuet bort og glemt på sykehjem. Mens man før i tiden døde naturlig – hjemme blant sine kjære. Denne romantiseringen glemmer at gamle dagers «hjemmedød» ikke hadde tilgang til samme medisinske behandling som i dag og derfor kunne være en ulekker og tung affære i mange tilfeller.

Abonnement halvår kr 450

Arbeide med døende innebærer imidlertid ikke bare tunge …


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


       

Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)