Regissør Tonje Hessen Schei har tidligere studert digital medieavhengighet hos barn i dokumentaren Play Again (2010) og har gitt et innblikk i autonome våpensystemer i Drone (2014). Med bakgrunn i denne brede kunnskapen utvider hun i iHUMAN perspektivet til et panorama over ulike tendenser innen kunstig intelligens (KI). Gjennom en rekke ekstraordinære utsagn og forklaringer fra framstående eksperter blir vi vitne til begynnelsen på et skred av endringer idet vårt globale nettverkssamfunn blir gjennomsyret av algoritmer som dikterer tilværelsen vår.

For fem år siden skrev den svensk-amerikanske programmereren Max Tegmark en artikkel sammen med Stephen Hawking, Frank Wilczek og Stuart Russell hvor de advarte om at filmer der kunstig intelligens tar over verden, ikke burde avvises som ren fiksjon.

I åpningen av iHUMAN forsikrer den samme Tegmark oss om at kunstig intelligens er et historisk hasardspill: Den kan tenkes å løse alle våre problemer, men den kan også føre til total katastrofe. Filmen handler mye om den siste muligheten, siden digital teknologi allerede fører oss inn i en ny virkelighet som vi hittil har assosiert med science fiction.

Gud-faren

Den sveitsiske informatikeren og ingeniøren Jürgen Schmidhüber lar seg villig portrettere som en arketypisk megaloman oppfinner. Hans siviliserte, men likevel liksom-amoralske begeistring kan virke som et uhyggelig déjà vu for dem som kjenner Anthony Hopkins’ karakter fra TV-serien Westworld: dr. Ford, robotingeniøren som i det stille planlegger opprøret blant sine egne skapninger.

Schmidhüber leker med sin søte barne-robot, en moderne Pinocchio, i alpelaboratoriet sitt – og det føles nærliggende å avvise ham som en karikatur av . . .

Kjære leser. Opprett/åpne din frie leserkonto med din epost over for å lese videre.
(Har du abonnement, logg inn her.)

Abonnement kr 195 kvartal