Å skyte etter Faust med hagle


Det er mye lys, lyd og tidsriktig omfavnelse av #metoo i Vi må snakke om Faust. Men mindre Faust.

Foranlediget av Nationaltheatrets oppsetning av Thorleifur Örn Arnarsson og Mikael Torfasons stykke Vi må snakke om Faust, som hadde premiere lørdag 26. januar, har vi fått vår sjette oversettelse av Johann Wolfgang von Goethes Faust. Tragediens første del (1808). Elisabeth Beanca Halvorsens oversettelse er altså gjort i flukt med de to herrenes eklatante spin-off fra Goethes klassiker.

Jeg overvar prøven om kvelden onsdag 23. januar, og jeg har lest den nye oversettelsen. Regissør Arnarsson gjorde det klart for de rundt tretti tilskuerne at stykket langt fra var ferdig, og at vi bortsett fra begynnelsen kun ville få se deler fra oppføringen etter pause. Begynnelsen var i gang idet jeg entret salen sammen med resten av prøvepublikummet. Unge jenter spredt utover salen nynnet et tema som en innledning til en tramgjeng (med nesten bare jenter) som understøttet av tekstplakater projisert på scenen lanserte et manifest for en feministisk nylesning av Goethes Faust. Stykket blir av tramgjengen sagt å være typisk for en mannlig epos-tradisjon hvor kun menn er virkelige personer, og kvinner er henvist til å være attributter, begjærsobjekter og kulisser. Særs grotesk utlegges Faust-dramaets Gretchen-figur å være; en 14 år gammel jente som blir forført av Faust (det er Mefisto som muliggjør dette) — og som deretter blir desperat og dreper sitt eget barn.

Kjære leser. Du kan lese én fri artikkel per dag. Kom evt. tilbake i morgen. Eller hva med å tegne abonnement? Da kan du kan lese alt (inkludert magasinene) for 69 kr. Om du er det allerede, logg inn i menyen (evt mobilmenyen) i toppen.

- annonse -
- annonse -
Kjetil Korslund
Idéhistoriker og fast kritiker i Ny Tid.

Du vil kanskje også likeRELATERT
Anbefalte