Petronella Barker
Priscilla Presley (Petronella Barker) plukker opp klærne sine.

Å skyte etter Faust med hagle


Det er mye lys, lyd og tidsriktig omfavnelse av #metoo i Vi må snakke om Faust. Men mindre Faust.

Idéhistoriker og fast kritiker i Ny Tid.
Email: kjetkor@online.no
Publisert: 2019-02-01

Foranlediget av Nationaltheatrets oppsetning av Thorleifur Örn Arnarsson og Mikael Torfasons stykke Vi må snakke om Faust, som hadde premiere lørdag 26. januar, har vi fått vår sjette oversettelse av Johann Wolfgang von Goethes Faust. Tragediens første del (1808). Elisabeth Beanca Halvorsens oversettelse er altså gjort i flukt med de to herrenes eklatante spin-off fra Goethes klassiker.

Jeg overvar prøven om kvelden onsdag 23. januar, og jeg har lest den nye oversettelsen. Regissør Arnarsson gjorde det klart for de rundt tretti tilskuerne at stykket langt fra var ferdig, og at vi bortsett fra begynnelsen kun ville få se deler fra oppføringen etter pause. Begynnelsen var i gang idet jeg entret salen sammen med resten av prøvepublikummet. Unge jenter spredt utover salen nynnet et tema som en innledning til en tramgjeng (med nesten bare jenter) som understøttet av tekstplakater projisert på scenen lanserte et manifest for en feministisk nylesning av Goethes Faust. Stykket blir av tramgjengen sagt å være typisk for en mannlig epos-tradisjon hvor kun menn er virkelige personer, og kvinner er henvist til å være attributter, begjærsobjekter og kulisser. Særs grotesk utlegges Faust-dramaets Gretchen-figur å være; en 14 år gammel jente som blir forført av Faust (det er Mefisto som muliggjør dette) — og som deretter blir desperat og dreper sitt eget barn.

Mefisto (Nader Khademi)
Mefisto (Nader Khademi) og hans bil.

Johann Wolfgang von Goethe: Faust. Tragediens første del
Oversatt til norsk og med forord av Elisabeth Beanca Halvorsen 220 sider Gyldendal, 2019.

Thorleifur Örn Arnarsson og Mikael Torfason: Vi må snakke om Faust, Basert på Goethes Faust del 1 og Faust del 2, Manusversjon 5.3 (24. januar 2019)

Tendensiøst

Kritikk av Goethes kvinneskikkelser har vært vanlig siden slutten av 60-tallet – i Tyskland, vel å merke. Her i Norge kjenner vi ikke Faust som vår egen bukselomme — Peer Gynt har den …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?

Abonnement kr 195/kvartal