Å skifte mening i identitetspolitiske spørsmål kan koste deg alt

POLITIKK: Amerikansk politikk handler i liten grad om å endre den eksisterende politikken, men mer om å appellere til splittelsen mellom folk.

Litteraturkritiker i NY TID.
WHY WE’RE POLARIZED
Forfatter: Ezra Klein Avid
Forlag: Reader Press, USA

POLITIKK: Amerikansk politikk handler i liten grad om å endre den eksisterende politikken, men mer om å appellere til splittelsen mellom folk.

(Translated from Norwegian by Google Gtranslate)

«USA består av velfungerende og veltilpassede deler som er satt sammen til et dysfunksjonelt hele.» Mannen bak denne formuleringen heter Ezra Klein og har skrevet om identitetspolitikk i USA. Klein er amerikansk journalist, blogger og politisk kommentator. Han har vært spaltist i The Washington Post og stemmer på demokratene. Han har startet nettstedet Vox, en side for bakgrunnsnyheter, der han undersøker hvordan mediene påvirker de politiske forholdene i USA, og hvordan de politiske forholdene påvirker mediene.

Han forteller ikke én historie sett gjennom individuelle aktørers øyne. Han interesserer seg heller ikke for påstander om at systemer rakner eller kollapser på grunn av enkeltskjebner.

Etter hans mening er det slik at enkeltdelene fungerer utmerket, og han synes verken det er sjokkerende eller overraskende at Trump vant valget i 2016. Systemet lå til rette for det. Men hvordan kan systemet ligge til rette for det når det slett ikke er bygget for det?

Kompromissvilje

«Det amerikanske politiske systemet er ikke laget for sterke polariseringer, men for kompromissvilje», skriver han. Kompromissviljen skulle opprinnelig gå gjennom et såkalt Electoral College som består av 538 valgmenn, og hvor en absolutt majoritet av 270 valgmenn er nødvendig for å vinne valget. I 2016 fikk Trump 304 valgmenn, mens Clinton fikk 227. Sanders fikk bare én. En økende polarisering setter systemet under press og skaper store rifter i den sosiopolitiske sammensetningen, geografisk og kulturelt, selv om systemet opprinnelig skulle skape rettferdighet. Å skifte mening i identitetspolitiske spørsmål kan koste deg alt.

Kleins påstand er at alle som skal oppnå noe i amerikanske politikk, må delta i identitetspolitikken: «Når politikerne, også de ikke-religiøse, avslutter talene sine med ‘God Bless America’, er det ikke for å kalle på høyere makter, men fordi de ønsker å appellere til vår grunnleggende identitet. Hvis du ikke tror meg, spør deg selv hvorfor det er så få politikere som har stått frem som ateister eller agnostikere.»

Historiske røtter

Første del av boken er en historisk del, der forfatteren ut fra sin påstand om at noe har forandret seg radikalt i amerikansk politikk, går tilbake til partienes historiske røtter for å forklare hva som har skjedd. Man kan si at USA er delt: horisontalt og vertikalt, der den vertikale splittingen går mellom raser og etniske grupper. Den horisontale splittingen går mellom den demokratiske og den republikanske politiske delingen av landet.

Disse velgergruppene vet mindre og mindre om hverandre. At det bare eksisterer to partier, og at disse partiene beveger seg lenger og lenger fra hverandre, er i seg selv et tegn på at landet holder på å revne i to.

Stadig færre innen det republikanske partiet mener for eksempel at rasisme er årsaken til at svarte ikke kommer noen vei i samfunnet, mens flere på den demokratiske siden mener det motsatte.

Splittelsen mellom de to partiene har økt når det gjelder en rekke identitetspolitiske spørsmål, for eksempel om hvorvidt innvandrere kan sies å styrke USAs utvikling eller ikke.

«I dag», skriver Klein, «er det umulig å bli president for det republikanske partiet hvis man lover å øke skattene, mens både Bush og Reagan, som begge var republikanere, gjorde akkurat dette.»

Identitetsmarkører

Slike saker har blitt sentrale identitetsmarkører for bestemte velgergrupper, og politikk i USA dreier seg mindre om å endre den eksisterende politikken og mer om å appellere til den eksisterende splittelsen mellom folk, og om å gjøre den enda større. Det dreier seg om å vinne på motsetningene mellom de ulike velgergruppene.

Mange stemmer dessuten ikke fordi de liker det partiet de stemmer på, men fordi de hater det andre partiet enda mer. Mange våger heller ikke å stemme på tvers av det politiske partiet de tilhører.

Et annen ting er hvordan meningsdannelse oppstår. Klein skriver: «We like to think that we choose our politics by slowly and methodically developing a worldview, using that worldview to generate conclusions about ideal taxes and health and foreign policy…» Sannheten er imidlertid, hevder forfatteren, at vi velger politiske saker omtrent som vi velger mat på en restaurantmeny, altså etter smak og forutfattede meninger, og at våre politiske meninger er en del av det han kaller «vår psykologiske makeup».

Psykologi og politikk

Vi forstår tydeligvis USA best hvis vi studerer både psykologi og politikk. På samme måte som Obama brukte liberal psykologi for å påvirke velgermassene i 2008 og appellerte til enhet og ikke til splittelse, har Trump gjort det motsatte. Men begge bruker identitetspolitisk retorikk.

En politiker som sier at han ikke liker innvandrere, og hevder at han sier dette fordi han nekter å være politisk korrekt, bruker identitetspolitikk. Men påstanden om politisk ukorrekthet kan på sin side være en tildekkingsmanøver for å splitte og herske, en taktikk Trump vinner på. Trump spiller på frykt og splittelse, og vet at han vinner på å skape frykt.

Ezra Klein har tidligere pekt på hvordan Breitbart News og Steve Bannon, det republikanske partiets store ideolog etter at Trump kom til makten, bevisst «okkuperte» hjernen til amerikanere med falske nyheter som skulle stanse folkets selvstendige tankevirksomhet og bringe dem ut av fatning, noe han klarte.

Hva skal amerikanerne gjøre? Kanskje som Erik Hagerman, som har isolert seg på en grisefarm i Ohio og nekter å høre noe som helst om Trump, hverken gjennom aviser, fjernsyn eller på andre måter, og som krever at all mediekommunikasjon fjernes når han besøker familien, og som nekter dem å nevne navnet på den amerikanske presidenten?

Abonnement kr 195 kvartal