Å se menneskeheten i øynene

Med sin gigantomane enkelhet bringer kinodokumentaren og multimediaprosjektet Human oss litt nærmere hverandre. 

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Human
Regissør og fotograf: Yann Arthus-Bertrand

I 2009 vant Thomas A. Østbye Gullstolen, altså hovedprisen, på kortfilmfestivalen i Grimstad for sin 25 minutter lange dokumentarfilm Human. I filmen lot han et utvalg svært ulike mennesker snakke om livene sine mot en nøytral, sort bakgrunn, i en Jørgen Leth-inspirert dokumentar med et utpreget humanistisk budskap. Og som fikk tilskueren til å reflektere rundt hva det vil si å være menneske.

Stor skala. Østbyes film har flere likheter med Yann Arthus-Bertrands kinoaktuelle Human enn bare tittelen. I sin drøyt tre timer lange dokumentar lar den franske fotojournalisten og filmskaperen mennesker fra hele verden berette sine historier rett inn i kameralinsen, mot en nøytral, sort bakgrunn – riktignok i tettere og mer konsekvente nærbilder enn i den norske filmen. Også her er resultatet en dokumentarfilm som blir en slags appell til tilskuerens empati og medmenneskelighet, samt en betraktning om menneskeheten generelt og betydningen av menneskelighet spesielt.
Omfanget er dog betraktelig større i Arthus-Bertrands film, som er et prosjekt av en helt annen skala. Visstnok skal hele 2020 mennesker ha blitt intervjuet til denne filmen, samtlige stilt samme spørsmål, i løpet av en opptaksperiode som strakk over mer enn to år og 60 forskjellige land. Til tross for at filmen med sin lange spilletid inneholder svært mange mennesker, må dette bety at en enorm mengde materiale har blitt utelatt i den endelige kinofilmversjonen.

Multimediaprosjekt. Human er imidlertid også et multimediaprosjekt, hvor kortere så vel som lengre versjoner distribueres digitalt. Faktisk finnes den tilgjengelig gratis på YouTube i en utvidet versjon, fordelt på tre avsnitt på rundt halvannen time hver.
Det usedvanlig ambisiøse prosjektet er produsert av de idealistiske organisasjonene Bettencourt Schueller Foundation, som også har stått for finansieringen, og GoodPlanet Foundation. Human tilbys i ulike former for ikke-kommersiell distribusjon, i tillegg til ordinær kinolansering. I tråd med dette ble filmen vist for FNs generalforsamling i New York i september, parallelt med dens internasjonale premiere på filmfestivalen i Venezia. Filmversjonen vant hovedprisen på dokumentarfestivalen Eurodok på Cinemateket i Oslo forrige måned, og har før dette blitt vist på Bergen internasjonale filmfestival her hjemme, før den nå settes opp i ordinær kinodistribusjon i slutten av april.

Fugleperspektiv. Intervjuekvensene i Human brytes jevnlig opp av bilder som også i mer konkret forstand viser verden og menneskeheten fra et fugleperspektiv, og som fungerer som en slags kapittelinndelinger i filmen.
Arthus-Bertrand er en dreven luftfotograf, og de panorerende flyfotosekvensene filmet over hele kloden er nærmest pustberøvende praktfulle. Til dels får man følelsen av at disse bildene følger en utviklingskurve fra det naturlige til det menneskeskapte, selv om dette ikke er helt konsekvent gjennomført.
I likhet med landskapsbildene er også de ulike portrettfotoene av intervjuobjektene påfallende vakre, i all sin menneskelige mangfoldighet. Her er personer fra alle verdensdeler, som med blikket direkte i kameraet deler sine historier på sine mange språk – uten at vi gis noen mer konkrete opplysninger om hvem de er eller hvor de kommer fra. Slik tvinges vi til kun å forholde oss til ansiktene deres, og hva de faktisk forteller oss.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here