Å redusere verdenshistorien til Gini-koeffisienter


Et annet eksempel på historieskriving.

Graeber er professor i antropologi ved London School of Economics.
Email: davidgraeber@gmail.com
Publisert: 2018-10-01

Teksten er skrevet av David Graeber sammen med David Wengrow / Eurozine

La oss se nærmere på Ian Morris’ bok Foragers, Farmers, and Fossil Fuels: How Human Values Evolve. Her forsøker Morris å sette arkeologiske, historiske og antropologiske funn i dialog med arbeidet til økonomer, som for eksempel Thomas Pikettys teorier om ulikhetens årsaker i den moderne verden eller sir Tony Atkinsons mer praktisk orienterte Inequeality: What can be Done?.

Menneskehistoriens «dype tid», meddeler Morris, har noe viktig å fortelle oss om disse spørsmålene – men bare hvis vi etablerer en uniform målemetode for ulikhet som kan brukes over hele det historiske spennet. Dette gjør han ved å oversette «verdiene» til istidens jeger- og sankersamfunn og de neolittiske jordbrukerne til begreper som brukes av vår tids økonomer, for så å anvende disse til å stadfeste Gini-koeffisienter eller formelle ulikhetsrangering.  Morris har et helt og holdent materialistisk perspektiv. Han skiller menneskehistorien inn i de tre store F-ene fra bokens tittel, avhengig av hvordan mennesker produserer varme. Alle samfunn, hevder han, har et «optimalt» nivå av sosial ulikhet som henger sammen med samfunnets dominerende metode for energiutvinning.

Morris gir oss faktiske tall, kvantifiserte forhistoriske inntekter i amerikanske dollar festet til valutanivåene fra 1990, i en artikkel for The New York Times i 2015. Også han antar at jegerne og sankerne som levde i siste istid stort sett samlet seg i små grupper. Forbruket deres var svært lavt, tilsvarende cirka 1 dollar og 10 cent om dagen, og dermed nøt de en Gini-koeffisient på om lag 0,25 – altså omtrent så lavt som nivået kan bli – siden det var lite overskudd eller kapital en potensiell elite kunne kapre til seg. Jordbrukssamfunn – og for Morris inkluderer dette alt fra den 9000 år gamle neolittiske landsbyen Çatalhöyük til Kublai Khans Kina til Frankrike under Louis XIV – var mer befolkningsrike og velstående, hadde et gjennomsnittlig forbruk på mellom 1,50 og 2,20 dollar om dagen per person og kunne samle opp et overskudd av ressurser. Men de fleste jobbet også hardere, og under verre kår, og dermed hadde jordbrukssamfunn ofte en mye større grad av sosial ulikhet.

Fossilbaserte samfunn skulle egentlig ha forandret dette ved å frigjøre oss fra slitet ved fysisk arbeid, og dermed gitt oss mer …

Abonnement halvår kr 450


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)