Å plotte folk inn på kartet

Det tradisjonelle nomadefolket i Mongolia er i endring. Myndighetene plotter befolkningen inn på kart for å få grep om dem.

Foto: / AFP PHOTO / JOHANNES EISELE

 

Se for deg at du får levert en pakke til den helt korrekte kontorbygningen, parkeringsplassen, eller til og med sofaen du sitter i. Ganske bekvemt, eller hva? Dette kan bli mulig med det nye lokaliseringssystemet som er utviklet av what3words, et nystartet selskap i Storbritannia. I stedet for omstendelige GPS-koordinater gjør systemet deres det mulig å velge det 3×3 meter store arealet du (for øyeblikket) befinner deg på.

Dette er selvsagt utmerket dersom man for eksempel bestiller en pakke, men har tenkt å jobbe sent på kontoret. Eller enda bedre – det kan bli uunnværlig dersom man bor i et land der gatenavn er sjeldne, eller det finnes nomadestammer.

Det kommer ikke som noen overraskelse at Mongolia er det første landet som tar i bruk 3-wordssystemet for levering av post. Med litt over tre millioner innbyggere i et land  som er nesten halvparten så stort som hele EU (selv uten England), var det i mange år en utfordring å få levert post fra myndighetene til befolkningen.

Å gjøre det lettere for innbyggerne å få offentlige dokumenter, åpne bankkonto eller starte en bedrift er ikke den eneste grunnen til at (det 100 prosent statseide) Mongolia Post betaler hva What3words forlanger for å nå borgerne i landet ved hjelp av 3-wordsystemet.

Når du tenker på Mongolia, ser du kanskje for deg store stepper eller ridende barn som gjeter reinflokker. Eller kanskje fargerikt interiør i de typiske runde ettromsteltene (jurt eller ger) de gjerne bor i.

Dette har vært det dominerende bildet av dette store landet med relativt få innbyggere, men i årenes løp har mange mennesker flyttet til hovedstaden Ulan Bator. Mellom 2010 og 2015 flyttet i gjennomsnitt 2,78 prosent av befolkningen årlig. Det er over 10 prosent av den totale befolkningen på bare fem år.

Gruvearbeidere. Nå lever forbløffende 72 prosent av dette historiske nomadefolket i urbane områder. Over 1,3 millioner mennesker bor i Ulan Bator, noen i hus, andre i sine tradisjonelle jurter i utkanten av byen. Ifølge FNs utviklingsprogram er dette en stor forandring siden 1950-årene, da bare 20 prosent levde i urbane strøk. «Den kraftige veksten i hovedstaden har skjedd uten planlegging, og den raske migrasjonen har ført til mange utfordringer, som arbeidsløshet, trafikkaos, luftforurensning og utvidelse av ger-områdene.»

Likevel – det er nettopp utdannelse og arbeid som har fått folk til å flytte til storbyen, ifølge en rapport fra Development Progress. Tradisjonelt har det vært lite behov for videregående utdanning i Mongolia, men etter at det har blitt oppdaget mange mineraler i berggrunnen, blant annet olje, kull, molybden, tungsten, fosfater, nikkel, sink, fluor, gull, sølv og jern, trenger regjeringen arbeidskraft i gruvene. Det krever en mer utdannet befolkning.

Industrien står for 34 prosent av landets bruttonasjonalprodukt. Og når 21 prosent av folket lever under fattigdomsgrensen (2014), er det håpet om en bedre fremtid for barna som driver folk vekk fra nomadelivet.

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here