Å opprettholde okkupasjonen med stillhet

Det blir vanskeligere og vanskeligere å jobbe med menneskerettigheter i Israel, og stadig flere organisasjoner blir angrepet. «Konsekvensene av å okkupere et annet land er blitt et tabutema,» sier en av dem som prøver å bryte stillheten.

Yehuda Shaul
Carima Tirillsdottir Heinesen
Journalist i Ny Tid (migrasjon, konflikt).

«Under de siste to valgkampene her, har ikke ordet ‘okkupasjon’ blitt nevnt en eneste gang,» sier Yehuda Shaul (33) mens han fikler med mobiltelefonen sin.

«Det sier noe om hvor normalisert denne situasjonen har blitt. Og alle som prøver å rette søkelyset på okkupasjonen igjen, blir dermed også en trussel mot regjeringen,» fortsetter han, og legger til: «Et av medlemmene våre ble nettopp anholdt av politiet, så jeg må bare følge med på telefonen i tilfelle han trenger hjelp fort.»

Shaul er en av grunnleggerne av Breaking the Silence, en organisasjon som gjør nettopp det – bryter stillheten ved å sørge for at tidligere israelske soldater forteller om sine erfaringer med okkupasjonen. Organisasjonen offentliggjør soldatenes vitnemål, arrangerer foredrag og står bak guidede turer der de forteller om opplevelsene fra den to- eller treårige militærtjenesten de har gjennomført i Israel Defence Forces (IDF). I løpet av de snart 12 årene gruppen har vært virksom, har de samlet inn over 1000 vitnemål.

Medlemmet Shaul refererer til – han som nettopp har blitt anholdt av politiet – er også en tidligere soldat, nå aktiv i Breaking the Silence.

«Selv om det er relativt mange som tjenestegjør i militæret, er det ingen i Israel som faktisk vet hva som skjer under de militære operasjonene. Det er ingen som snakker om konsekvensene av å okkupere et annet land,» sier Shaul. «I bunn og grunn er det vårt høyere mål – å tvinge offentligheten til å ta stilling til og å diskutere okkupasjonen og konsekvensene av den.»

Svertekampanje. Israelske menneskerettighetsorganisasjoner rapporterer om stadig vanskeligere arbeidsforhold, og om økte angrep både fra politisk og sivilt hold. I februar i år vedtok Israels nasjonalforsamling Knesset den såkalte NGO-loven for første gang, med 50 stemmer for og 43 stemmer mot. Lovforslaget er fremmet av justisminister Ayelet Shaked fra det høyreekstreme bosetterpartiet Jødisk Hjem og pålegger alle ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) som får over halvparten av finansieringen fra utenlandske myndigheter, å oppgi dette i alle sine offisielle publikasjoner.

Ifølge nyhetsbyrået Reuters er det registrert 30 000 NGO-er i Israel, hvorav rundt halvparten er aktive. Omkring 70 av disse gruppene beskjeftiger seg med Palestinakonflikten, og får økonomisk støtte fra enten EU som helhet, fra EU-land som Danmark, Sverige og Belgia, eller fra Norge. Nylig ble Breaking the Silence satt under etterforskning, beskyldt for å ha samlet inn og lekket klassifisert informasjon fra militæroperasjoner i de palestinske områdene. «Vi har dessuten vært utsatt både for både fysiske og digitale angrep,» forteller Shaul. «Nettsiden vår har blitt forsøkt stengt ved flere anledninger. Den sittende regjeringen med Netanyahu i spissen har iverksatt en svertekampanje mot oss. Dette smitter over på befolkningen, noe som gir seg utslag i form av angrep og vold,» forteller han.

Den 22. mai møtte Breaking the Silence i retten. Den israelske staten har fremsatt krav om at de tidligere soldatene som har gitt organisasjonen sitt vitnemål om Gazakrigen i 2014, skal identifiseres under fullt navn. Dersom dommen faller i statens favør, blir det første gang staten tvinger Breaking the Silence til å avsløre identiteten til soldatene som uttaler seg anononymt. Organisasjonen frykter at en slik dom vil hindre andre soldater å uttale seg. Dommen faller i løpet av juni.

Det har riktignok aldri vært enkelt å jobbe for å offentliggjøre informasjon om hva soldatoppdragene i IDF faktisk innebærer. Breaking the Silence har flere ganger tidligere blitt utsatt for angrep fra bosettere under sine guidede turer i Hebron. Myndighetene har også da reagert med å stenge gruppen ute fra området under påskudd av at det er en lukket militærsone. Gruppen tok saken til israelsk Høyesterett, og vant.

«Men situasjonen har tilspisset seg de siste årene,» forteller Shaul. Nylig forsøkte en person å gå til angrep på gruppens lokaler i Jerusalem. Dette har ført til at lokalet i dag er bevoktet av 24 vakter.

Fotoutstilling fra intifadaen. Selv har Shaul vært fengslet flere ganger, men aldri lenge av gangen. Han vokste opp i en familie på den politiske høyresiden, og tok sin vidergående utdannelse i en ulovlig bosetting på Vestbredden. Årene 2001–2004 tilbrakte han som soldat på det okkuperte Vestbredden.

«Dagens regjering er den mest ekstreme i Israels historie.»

«I militæret er det først og fremst kameratskapet som betyr noe. Politikk har ikke plass der – du er der for kompisen din, og han er der for deg. Selv om dette var hverdagen min, var det noe i meg som sa at dette ikke var riktig,» sier Shaul. «Men som soldat finner man alltid en måte å fortsette på. Det er ikke rom for å stille spørsmål – det handler om oppdrag, og det handler om ordre. Etter hvert som jeg rykket opp til å bli sersjant og fikk mer fritid, begynte jeg å tenke over fremtiden. Jeg tror dette var første gang i mitt voksne liv at jeg tenkte på livet som sivil.»

Lyst til å lese videre?

Logg inn eller registrer deg her

---
DEL

1 kommentar

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here