Mine damer og herrer: Lars Movin (f. 1959) publiserer en tour de force om den mest visjonære forfatteren i det 20. århundre – William S. Burroughs, på det danske forlaget Bongshave. Lars Movins meritter som forfatter er alltid preget av nitid research, og denne flittige mannen har i 22 utgivelser skrevet om blant andre Yoko Ono, Nam June Paik, Dan Turell og Captain Beefheart. Dessuten har han vært regissør av flere dokumentarfilmer og medredaktør av ytterligere 14 bøker. Grundighet og presisjon preger også denne luksusutgivelsen, som nærmest er to bøker i ett. De mange fotoene og illustrasjonene med tilhørende tekst er faktisk en bok i boken, bilder fra ulike private og offentlige arkiver har vel ikke tidligere blitt presentert så gedigent og gjennomarbeidet som her. Sjenerøst er ordet.
Burroughs forfatterskap er et kunstprosjekt som projiserer på vitensøkonomien, opplevelsesindustrien og finansøkonomien, eller med andre ord industrien som har produsert den kapitalistiske kulturen og som igjen har formet oss til passive konsumenter og via ideologisk kontroll og propaganda (reklame) preget vår måte å tenke på. Burroughs er essensielt en politisk forfatter. To faktorer har dominert hans forfatterskap: avhengighet og kontroll. Burroughs debut Junkie (1953) setter premissene for forholdet mellom avhengighet og kontroll (noen vil si det er to sider av samme sak), men denne boken er skrevet konvensjonelt lineært.
CUT-UPS!
Det lineære anskuelse er et stilistisk grep Burroughs definitivt forlot for å vie seg til metoden han skapte sammen med Brion Gysin (1916–1986): Cut-up. Cut-up er en måte å bearbeide allerede eksisterende skriftlig materiale / lydbånd-/film-materiale på ved å utsette det for tilfeldighetsmetoder (cut-up), og hvor resultatet gir noe helt nytt og uventet. Det å sette seg ut over den subjektive rasjonelle regien, den «villede» bevisstheten – som dominerer så mye av den (likegyldige) samtidskunsten – åpenbarer og etablerer samtidig relasjoner mellom tekst og bevissthet på en radikal, visjonær virkemåte. Man henter frem en skjult tekst i teksten, synliggjør den på en måte i en collage av bilder og metaforer, og som ikke er lineært logisk, men som altså ligger latent i det materialet man bearbeider gjennom cut-up metoden. En poetisk konstruktiv dekonstruksjon, på en måte.
På dette viset unndrar kunstneren seg den utmattende evige kontrollen som legger rammer for både innhold og form, og aktiverer heller andre måter å skape og praktisere et bevissthetsutvidende kunstuttrykk på, utenfor de modererende konvensjonelle og stilistiske modulene man ellers ser til det kjedsommelige i samtidskunsten. Dette gjelder især litteratur og teater, ja, man kan hevde at litteraturen ligger minst 50 år etter billedkunsten når det gjelder nytenkning – og det spesielt innenfor poesi og romaner.
En partisan mot den herskende orden ved bruk av kart, kompass, telefon, båndopptaker, den tids teknologi …
Cut-up har uttalte referanser til Tristan Tzara og dadaismen og surrealismen på 20-tallet. På 1960-tallet kulminerte Burroughs cut-up-metode i romanene i Nova-trilogien The Soft Machine (1961), The Ticket That Exploded (1962) og NovaExpress (1962), og som nevnt ovenfor, er gjennomgående temaer hos ham: kontroll og avhengighet, kunst, (kvasi)vitenskap samt ideologi- og sivilisasjonskritikk. Burroughs beskriver Nova-trilogien som «mytologi for romalderen». Det vil si nå, 2021–2049.
En billeddokumentar
Movin er et oppkomme av anekdoter og morsomme historier, og som helhet gir det oss et levende inspirerende portrett av Burroughs, hans kunst (som også rommer billedkunst, film og musikk), og hans samtid.
Det visuelle materiale i boken er en billeddokumentar av bisarr dadaistisk performance, hotellrom i Paris, barer, omslag, tidsskrifter, og mye mye mer. Burroughs betegner forresten T.S. Eliots The Waste Land (1922) som den første store cut-up collage.
Stillfoto fra filmen Towers Open Fire (11 min.) viser Burroughs agere som partisan mot den herskende orden ved bruk av kart, kompass, telefon, båndopptaker, den tids teknologi … Vi kan ta det som et hint til å bekjempe opplagringen av makt og overvåkning med stordata og databanker som vi utsettes for 24/7, som dominerer nettet med fristende apper (Facebook etc.) og «tjenester» vi så lydig adlyder og lar oss betjene av.
Situasjonister og punk
Politiske anarkister og situasjonistene med Guy Debord er en annen retning fra modernismen i kunsthistorien som korresponderer med både Gysin og Burroughs. Altså et kall til å mobilisere mot dagens totalitære (og skjulte) stater samt neoliberalistiske ideologer og oligarker.
En hilsen til den antiintellektuelle guruen «Sløseri-ombudsmannen» og hans disipler.
Paradoksene har aldri vært større i dagens politiske teater – derfor må både tenkning og begreper gis ny uforutsigelig vitalitet. Burroughs var gallionsfigur for punken og revolusjonerende band som Joy Division og Sonic Youth, som tok i bruk hans estetikk og ideer og integrerte dette i det urbane lydbildet bandene representerer så storslagent og levedyktig.
Movin leverer fra sitt overflødighetshorn et galleri miniportretter av kunstnere Burroughs stifter bekjentskap med og som resulterer i flere samarbeider – blant mange Keith Haring (1958–1990), kjent for sine subway- og street-art-tegninger på 80-tallet.
Som en hilsen til den antiintellektuelle guruen «Sløseriombudsmannen» og hans disipler kan bisarre kunstverk fra 1950-tallet legges til grunn for ytterligere indignasjon – kapp hodet av høns og la dem male abstrakt ekspresjonisme med sitt blod? Det er vel nettopp angsten for å miste kontroll som kunsthatet og diverse kommisjoner målbærer i det språket som er totalitært i sitt oppkomme.
Vilkårlighetens fenomener
Praksisen fra Burroughs er å la det subjektive oppløses og se vilkårlighetens fenomener utvikle seg fritt og skapende, det være seg innen poesi, teater, dans, film eller politikk, for slik å skape befriende uforutsigelighet og spontant kreativt kaos i antikunst, aksjonistisk antikapitalisme – eller motarbeide antiintellektualisme og kunnskapsløshet.
Boken er forsynt med 16 siders noter, 7 siders litteraturhenvisninger, inkludert alle Burroughs utgivelser, og, som den grundige mann Movin er, Burroughs utstillingskataloger (kronologisk).
Værs så god! En bok for alle med interesse for litteratur og kunst. Ta Burroughs verk og ideologikritikk på alvor og la slik praksis være en veiviser til ny litteratur og totalt annerledes kunst – om det er mulig å vri seg ut av konvensjonenes klamme reaksjonære rammer og utvikle et språk ingen har tenkt eller sett før.
