Å leve med vonde minner

Ropene om rettferdighet får fremdeles ikke mye oppmerksomhet, bare seks måneder før presidentvalget i Zimbabwe.

Ny Tid
Ny Tids arkiv av artikler, skrevet av diverse skribenter. (Se nederst i artikkelen, evt kontakt oss for skribent).

Ethel Irene KabwatoSend din reaksjon til debatt@nytid.no

Ethel Irene Kabwato er forfatter, lærer, aktiv i «Zimbabwe Women Writers» og ulike mediefrihetsprosjekter. Hun leder også det frivillige prosjektet «Slum Cinema» i Harare, hvor fattige barn ytrer seg gjennom film. Kabwato skriver eksklusivt for Ny Tid.


Hver fredag skriver noen av verdens ledende ytringsfrihetsforkjempere eksklusivt for ukemagasinet Ny Tid. Våre Uten grenser-spaltister:Parvin Ardalan (Iran), Irshad Manji(Canada), Nawal El-Saadawi(Egypt),Elena Milashina(Russland),Tiam Irani (Iran),Martha Roque (Cuba), Ethel Irene Kabwato (Zimbabwe), Tsering Woeser (Tibet), Malahat Nasibova (Aserbajdsjan) og Nyein San (Burma).


«Det lyttende sinn plages av minner fra fortiden.
Så mange år er gått, likevel er det intet godt her.»
Ayi Kwei Armah, Fragmenter


Harare, Zimbabwe. Nylig leste jeg en interessant artikkel i ukeavisa The Standard. Marian Marima, en MDC T-aktivist (Movement for Democratic Change – Tsvangirai), fra Buhera, hadde nektet sin sønn å gifte seg inn i en familie som støtter regjeringspartiet ZANU PF (Zimbabwe African National Union – Patriotic Front). Marima pleier fortsatt sår hun fikk under den politiske volden i 2008, da hun ble angrepet av ZANU PF-milits.

Marimas sak setter søkelyset på det kritikere kaller en mislykket forsoningsprosess. Et nasjonalt forsonings- og reintegreringsorgan, ONHRI, ble opprettet i 2009 for å jobbe med nettopp slike voldssaker. Men kritikerne mener arbeidet ikke har ført fram.

Zimbabwes velgere vil gå til urnene i mars 2013. Med bare seks måneder igjen er det en viss frykt blant befolkningen om at det politiske klimaet langt på vei ikke er klart for frie og rettferdige valg.

Mens lederne for de to MDC-fraksjonene har begravet stridsøksen, finnes det mange som Marima, som fremdeles venter på at voldsmennene skal få sin rettferdige dom.

Ny menneskerettighetskommisjon

Tidligere i år ble det opprettet en menneskerettighetskommisjon etter et vedtak i parlamentet. De to MDC-fløyene ble enige med ZANU PF om at kun voldssaker begått etter 13. februar 2009 skal forfølges strafferettslig.

Dette har vakt bekymring blant mange aktivister og andre samfunnsaktører, som mener at alle voldsmenn må holdes ansvarlige for at samfunnet skal få bukt med voldskulturen som alltid viser sitt stygge ansikt når det er valg.

Spørsmålet mange stiller seg er hvordan en forsoningsprosess skal kunne gjennomføres når vold fremdeles er så framtredende i Zimbabwe. Det er interessant å merke seg at volden har røtter som strekker seg langt tilbake til kolonitiden.

Volden mellom ulike partier på 1960-tallet kom tilbake til overflaten etter uavhengigheten i 1980, og den kulminerte med borgerkrigen i 1982. Det anslås at over 20.000 mennesker ble drept i det som kalles Gukurahundi-massakren.
I 1999 ble opprettelsen av MDC etterfulgt av krigsveteranenes voldelige overtakelse av hvite farmer. Mellom 2000 og 2008 ble volden mer intens. MDC-T hevder at over 200 av deres medlemmer ble drept i denne perioden. Tusenvis ble såret, og mange drevet på flukt.

Statsminister og leder for MDC-T, Morgan Tsvangirai, har dratt forsoningsprosessen i riktig retning ved å gifte seg med Elizabeht Macheka, som er datter av en ZANU PF-«pamp». Men for de fleste vanlige borgere i Zimbabwe er det vanskeligere å legge de vonde minnene bak seg.

En broket vei

Mens vi nærmer oss datoen for folkeavstemning om grunnloven, må Tsvangirai innse at ZANU PF har innstilt seg å vinne for enhver pris. De to MDC-fraksjonene har en broket vei foran seg: De klarer fremdeles ikke å bli enige om grunnlovsforslagene. Regjeringspartiet har derimot erklært at de står fast ved sitt, vel vitende om at valgresultatet i 2013 vil påvirkes av resultatene av folkeavstemningen.

Den nasjonale enhetsregjeringen (GNU) har fremdeles en stor oppgave foran seg med å overbevise folket om at de kan skyve landet framover mot en ny æra. Det er behov for å skape en institusjon som kan undersøke den politiske volden før og etter uavhengigheten, slik at forsoning kan finne sted også på lokalt nivå.

Det er imidlertid ingen grunn til å si at Marima-saken skal behandles som et isolert tilfelle. De fleste i Zimbabwe husker Moses Chokuda-saken: Moses ble slått i hjel av ZANU PF-milits i 2009, og hans far nektet å begrave ham før de skyldige var dømt. Det tok tre år.

Saken ble brakt til retten først i september 2011. En av de tiltalte var Farai Machaya, hvis far var guvernør i Midlands. Alle de tiltalte ble straffet med 18 års fengsel, og Machaya-slekten måtte også betale erstatning til Chokuda-familien i henhold til tradisjonen: 85.500 kroner (15.000 dollar) og et antall kveg.

Denne saken viser hvor viktig sannhet og rettferdighet er for nasjonens framskritt. Det er helt avgjørende for en vellykket forsoningsprosess.

I 2008 skrev jeg dagbok og dokumenterte mine opplevelser gjennom poesi. Et av diktene jeg skrev dedikerte jeg til en aktivist som ble meldt savnet i juni 2008, og som senere ble funnet i en likkjeller på et sykehus. Diktet ble publisert av organisasjonen Poetry International og i antologien Sunflowers in Your Eyes.

En aktivist begraves

De la ham i jorda i dag

Leppene og tunga var skåret ut

Som om de ville ha ham til å tie

Selv i døden

Det er trist å merke seg at ropene om rettferdighet fra mennesker som Marima ikke kommer til å få særlig mye oppmerksomhet, selv om minnene fra den politiske volden i 2008 hjemsøker mange av velgerne ved neste års valg.

Et av de berømte sitatene jeg lærte av min far kommer fra den spanske filosofen George Santayana (1863-1952): «De som glemmer fortiden, er dømt til å gjenoppleve den.»

Oversatt fra engelsk av Kristian Krohg-Sørensen



(Dette er et utdrag fra Ny Tids ukemagasin 19.10.2012. Les hele ved å kjøpe Ny Tid i avisforhandlere over hele landet, eller ved å abonnere på Ny Tid –klikk her. Abonnenter får tidligere utgaver tilsendt gratis som PDF.)


---
DEL