Å leve i økosystemet Jorden

Forestillingen om naturen som harmoniens kilde sitter dypt i den økologiske bevegelsen. Trenger vi nå nye fortellinger om arten vår skal overleve?

Forfatter og essayist. Debuterte med "Sår som aldri gror" i 1973. Har utgitt nærmere 25 bøker siden.

Intetanende om at en sulten krokodille lå i mudderet og ventet, kom den kjente australske økologen Val Plumwood en dag padlende i kano ned nasjonalparken Kakadus brede elv. Krokodillen gikk til angrep, veltet kanoen og fikk seg et jafs av henne. Da forsto Plumwood at hun, sett fra krokodillens perspektiv, kun var et stykke kjøtt, ren mat.

Behovene vi har, styrer forestillingene våre, også hvordan vi oppfatter vår plassering i økosystemet. Mange av oss lever i den tro at vi befinner oss på toppen av systemet. Det er feil. I et økosystem er alle avhengig av hverandre. Plumwood fikk seg en støkk, men fortsatte å forsvare artsmangfoldet livet ut.

Livet har sjel

Val Plumwoods inngang til økologien, i et Australia preget av den hvite, vestlige mannens dominans, var romantisk og feministisk: Naturen, dyrene og plantene ble utnyttet på samme måte som den australske arbeideren, kvinnen og urbefolkningen. Men frigjøring – og harmonisk samliv – var mulig. På tross av kunnskap om at naturen ikke er spesielt harmonisk, har drømmen om å leve i pakt med den forblitt en vesentlig impuls for den økologiske bevegelsen i Australia.

Arne Næss og økofilosofen Arne Johan Vetlesen har et naturromantisk utgangspunkt.

Også Freya Mathews, en annen australsk økofilosof med skarpe analyser av hvordan Vestens tenkning og naturovergrep har ført Jordens økosystem mot et vippepunkt, har en idealisert naturopplevelse som utgangspunkt for sin filosofi. Hennes beskrivelse av seg selv som syvåring, der hun en tidlig morgen, før de andre i huset har stått opp, tar ponnien sin og rir inn i en duggfrisk natur som er i ferd med å våkne til liv, gjør dette høyst forståelig. Mathews’ behov for å gjenoppleve barnets skjellsettende erfaring av å være så å si uformidlet i naturen, styrer også hennes løsning på problemet: Livet har sjel, alt er liv, og vi er alle en del av denne selvkommuniserende psyken, naturen: Det er med dette utgangspunktet vi må handle.

Økofilosofi

Forestillingen om naturen som harmoniens kilde sitter dypt i den økologiske bevegelsen, uansett hvor vi vender oss. For pioneren Arne Næss, hvis dypøkologi har satt markante spor i økologisk tenkning verden over, er det fjellblomstene rundt Tvergastein, hytta hvor han sitter og filosoferer 1500 hundre meter over havet, som blir bildet på livet som må vernes. I den sarte, hvitfiolette blomsten, der den vakker og sårbar klamrer seg fast under bergnabben, leser han livets utsatthet og forstår umiddelbart at alt liv har egenverdi og må beskyttes.

Også økofilosofen Arne Johan Vetlesen har et naturromantisk utgangspunkt. I sin bok The Denial of Nature tar han et beundringsverdig oppgjør med sine forbilder, Frankfurterskolens blinde rasjonalister, som ser på naturen som et dødt objekt til fri utnyttelse for mennesket. Et møte med en storfugl inne i skogen og samvær med sønnen på hytta skal bli impulsen som setter det hele i gang – erfaringen som fører til Vetlesens brudd med forgjengerne og til hans filosofiske vending; lenger inne i teksten skimter vi behovet for en dypere livstilknytning.

Bare i USA lever 180 000familier Off the Grid, i økologiske fellesskap.

Bakteppet for dette natursynet finner vi i romantikken og hos de store, banebrytende amerikanske naturvernforkjemperne John Muir (1838–1914) og Aldo Leopold (1887–1948), som lot seg inspirere av Henry David Thoreau og Ralph Waldo Emerson. Muir og Leopold så dypkontakt med naturen som løsningen på menneskets indre uro i møte med moderniteten. Med et dypt og livslangt engasjement for naturen, mot industriens og motorveienes ødeleggelser, forsvarte de dyrenes og menneskenes livsgrunnlag.

Det er ikke noe galt med dette. Alle nevnte tenkere – og mange flere kunne nevnes – har bidratt med uvurderlig inspirasjon til å ta vare på kloden, biotopen vi har arvet og som vi deler med alt levende. Den tidlige økologiske bevegelsen fødes så å si av lengselen etter å leve i harmonisk pakt med naturen, en metafysisk lengsel med røtter i menneskenes religiøse fortid. Også økologens varhet for det moderne samfunnets vold har hatt betydning.

Opplysningstid

Fra 1700-tallet og utover trer en ny kraft inn i den religiøst forankrede menneskekulturen – en kraft, et regime som langsomt skal bryte med forestillingen om naturen som gudegitt og harmonisk. Denne kraften er naturvitenskapen.

Økologi som forskning ser dagens lys på 1800-tallet, og like før og etter første verdenskrig foregår det systematiske – om enn umodne – studier av økosystemer. Anton Kerner von Marilauns undersøkelse av vegetasjonen i Donaubassenget og Arthur Tansleys utforskning av den engelske faunaen er to eksempler. Von Marilaun og Tansley så ikke bare vakker natur, de så også at naturen var organisert i komplekse systemer, og utviklet tenkning rundt dette. Nazismens flørt med natur og økologi, samt en krevende gjenreisning av Europa etter andre verdenskrig, skulle sette en midlertidig stopper for forskningen og for bevilgningene til denne vitenskapen.

Det er, paradoksalt nok, atombombene over Hiroshima og Nagasaki og de forutgående prøvesprengningene på amerikansk jord – i amerikansk natur – som skal ta forskningen på økosystemets virkemåte opp til et helt nytt nivå.

Naturens natur

Hvordan påvirkes naturen når den utsettes for stråling? Hva skjer når plantevernmidler pøses ut på en åker, eller når sulfater slippes ut i et vassdrag? Med raust finansierte amerikanske og senere internasjonale forskningsprogrammer skulle amerikanske vitenskapsmenn bringe forståelsen av Jordens økosystem ut av romantikken og inn i en vitenskapelig og – vil noen si – avfortryllet fase. (Interesserte i forskningshistorien henvises til Frank Benjamin Golleys A History of the Ecosystem Concept in Ecology fra 1993. Svært mye banebrytende forskning er også kommet til siden.)

Med naturvitenskapelig metodikk, måling av inn- og utstrømming av energi i økosystemet i en dam, en skog eller et vassdrag, undersøkelser av næringssalter, karbon, biomasse og temperaturer vokser det frem en kunnskap om naturens måte å være og virke på. Økosystemet er ikke den harmoniske naturen romantikerne drømte om å leve i pakt med. Økosystemet er måten naturen organiserer seg på for å opprettholde og reprodusere seg selv. Det gjør naturen ved å utveksle energi mellom sin levende og sin ikke-levende materie. Kloden som helhet er et enormt økosystem bestående av milliarder av små og store økosystemer som igjen utveksler energi og materie seg imellom. Utvekslingen av død og levende materie foregår uten hensyn til om det er plankton, planter, amøber, dyr eller mennesker som trengs for systemets opprettholdelse. Økosystemet har selv ingen «iboende mening». Mye tyder på at den levende biomassen – menneskets forløper, dyrene – oppsto for å fungere som temperatur- og karbonregulator for planteveksten i systemet. Økosystemet har heller ingen retning. Det er i hard konkurranse med seg selv. Og det endrer seg hele tiden: Det endrer seg for å tåle endringer.

Med solen som energikilde, klorofyll som kraftverk og vann og karbon som byggesteiner utveksler økosystemet energi for å sikre sin egen selvopprettholdelse og reproduksjon av biomasse. Fra et menneskelig synspunkt er vi vitne til blind tvang, til en ustoppelig, pervers kannibalisme hvor den levende materiens kontinuerlige død er forutsetningen for systemets opprettholdelse. I dette systemet utgjør mennesket en lokal, midlertidig lomme av selvforestilt orden.

Kritiske terskler

Ethvert økosystem utsettes til enhver tid for små og store sjokk, utenfra og innenfra. Systemet søker stabilitet, men er alltid ustabilt. Det passerer terskler, og det endrer form. Når ustabiliteten øker og en terskel overskrides, går systemet over i en ny fase, det får en ny væremåte og en ny identitet, som når alger får et tjern til å gro igjen og tjernet blir til en myr; som når en havstrøm snur, et menneske etter et kort liv dør, eller en ny, hurtigvoksende art vinner frem.

Du har nå lest 3 gratis artikler denne måned. Er du abonnement, logg inn i
toppmenyen eller tegn online abonnement (69kr) for å lese videre.

Legg igjen et svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.