Å leve i økosystemet Jorden


Forestillingen om naturen som harmoniens kilde sitter dypt i den økologiske bevegelsen. Trenger vi nå nye fortellinger om arten vår skal overleve?

Forfatter og essayist.
Email: ekio@online.no
Publisert: 2018-11-01

Intetanende om at en sulten krokodille lå i mudderet og ventet, kom den kjente australske økologen Val Plumwood en dag padlende i kano ned nasjonalparken Kakadus brede elv. Krokodillen gikk til angrep, veltet kanoen og fikk seg et jafs av henne. Da forsto Plumwood at hun, sett fra krokodillens perspektiv, kun var et stykke kjøtt, ren mat.

Behovene vi har, styrer forestillingene våre, også hvordan vi oppfatter vår plassering i økosystemet. Mange av oss lever i den tro at vi befinner oss på toppen av systemet. Det er feil. I et økosystem er alle avhengig av hverandre. Plumwood fikk seg en støkk, men fortsatte å forsvare artsmangfoldet livet ut.

Livet har sjel

Val Plumwoods inngang til økologien, i et Australia preget av den hvite, vestlige mannens dominans, var romantisk og feministisk: Naturen, dyrene og plantene ble utnyttet på samme måte som den australske arbeideren, kvinnen og urbefolkningen. Men frigjøring – og harmonisk samliv – var mulig. På tross av kunnskap om at naturen ikke er spesielt harmonisk, har drømmen om å leve i pakt med den forblitt en vesentlig impuls for den økologiske bevegelsen i Australia.

Arne Næss og økofilosofen Arne Johan Vetlesen har et naturromantisk utgangspunkt.

Også Freya Mathews, en annen australsk økofilosof med skarpe analyser av hvordan Vestens tenkning og naturovergrep har ført Jordens økosystem mot et vippepunkt, har en idealisert naturopplevelse som utgangspunkt for sin filosofi. Hennes beskrivelse av seg selv som syvåring, der hun en tidlig morgen, før de andre i huset har stått opp, tar ponnien sin og rir inn i en duggfrisk natur som er i ferd med å våkne til liv, gjør dette høyst forståelig. Mathews’ behov for å gjenoppleve barnets skjellsettende erfaring av å være så å si uformidlet i naturen, styrer også hennes løsning på problemet: Livet har sjel, alt er liv, og vi er alle en del av denne selvkommuniserende psyken, naturen: Det er med dette utgangspunktet vi må handle.

Økofilosofi

Forestillingen om naturen som harmoniens kilde sitter dypt i den økologiske bevegelsen, uansett hvor vi vender oss. For pioneren Arne Næss, hvis dypøkologi har satt markante spor i økologisk tenkning verden over, er det fjellblomstene rundt Tvergastein, hytta hvor han sitter og filosoferer 1500 hundre meter over havet, som blir bildet på livet som …

Abonnement kr 195/kvartal


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)