General Report II: The New Abduction of Europe Regi: Pere Portabella. Spania

Å gjenoppbygge et nedkjørt land


Spania er så vidt reddet fra kanten av stupet. Filmskaper Pere Portabella spør hvem som skal vise veien videre.

Skribent for NY TID på Europa-spørsmål.
Email: Pfrisvold@gmail.com
Publisert: 2017-05-18
General Report II: The New Abduction of Europe
Regisør: Pere Portabella
(Spania)

The New Abduction of Europe er en vakker film. En film som beskriver Spanias økonomiske, sosiale og politiske kamp for endringer. Den forteller historien om et samfunn under omveltning – hvordan den folkelige bevegelsen som sprang ut av raseriet over fortvilte økonomiske forhold, utviklet seg til en politisk kraft i det venstrepopulistiske partiet «Podemos». Filmen tar et alvorlig oppgjør med den politiske kulturen som vokste frem i Spania da demokratiet ble introdusert i landet, etter diktator Francos død.

Spania har vært gjennom en ekstremt smertefull økonomisk resesjon; en moderne depresjon. Mengder av mennesker er kastet ut av hjemmene sine fordi bankene måtte bli kvitt dårlige lån. Det er foretatt svære kutt i offentlige utgifter, og arbeidsmarkedet har blitt stadig mer brutalt – med sterkt svekkede rettigheter for arbeidere. Som det fastslås i filmen: «Folk innser at det ikke kan fortsette på denne måten».

Verdensarv på spansk. I forsøkene på å visualisere og forklare det vide spekteret av saker som er innblandet, tar filmen oss med til et uventet utgangspunkt: Madrids nasjonale kunstmuseum, Museo del Prado – en av verdens mest kjente og prestisjetunge kunstinstitusjoner. Man blir fort imponert over den kolossale kulturarven som er rotfestet i spansk historie og samfunn. De enorme bygningene med sine endeløse arkiver fylt med storslagne bilder er av global viktighet. Spania er nøkkelen til betydelige deler av verdensarven, dét er det ingen tvil om. Produsenten forteller oss: Når Spania skal omformes, må landets fortidige storhet være ledestjerne for fremtidens utvikling.

Vi går inn i auditoriet som ligger i den nye Dronning Sofia-bygningen. Her får entusiasmen seg en alvorlig knekk. Denne delen av det vakre museet åpnet i 2005, og ble tegnet av Jean Nouvel. Den prisvinnende franske arkitekten så neppe for seg et folk i uro og omveltninger da han tegnet denne monumentale bygningen. Det er nærliggende å tro at han heller tenkte på plassen og volumet som trengs for å lagre denne verdens Picassoer og Dalíer. Han smeltet sammen fransk og spansk grandeur, perfekt for å vise overlegenheten til Spanias enestående kulturelle fortid. Likevel, når kameraet beveger seg inn i det digre auditoriet, slår det meg hvor fremmedgjørende …


Kjære leser. Du har nå lest månedens 3 frie artikler. Så enten logg inn hvis du har abonnement, eller støtt oss gjerne ved å tegne et abonnement for fri tilgang?

Abonnement kr 195 kvartal