Å forstå Hizbollah


Hizbollah har islamisert klassekampen. Troen gir styrke til en ignorert befolkning, konkluderer forfatter og forsker Sarah Marusek etter to år med etnografisk feltarbeid i Libanon.

Fafner er fast kritiker i Ny Tid. Bosatt i Tel Aviv.
Email: fafner4@yahoo.dk
Publisert: 2018-10-01
Faith and Resistance: The Politics of Love and War in Lebanon
Forfatter: Sarah Marusek
Pluto Press, Storbritannia

I Vesten blir religion ansett som en konservativ kraft. Derfor blir religiøse bevegelser betraktet som reaksjonære eller fundamentalistiske. Dette synet klarer imidlertid ikke å gripe det revolusjonære potensialet i religiøs aktivisme: Tenk bare på Malcolm X eller pastor Martin Luther King jr. under den amerikanske borgerrettighetskampen, eller den kristne kirken i Sør-Afrika. Sistnevnte spilte en vesentlig rolle i kampen mot apartheid idet den offentliggjorde Kairos-dokumentet i juli 1985, og utfordret kirkens svar på apartheid-politikken til det hvite regimet i Pretoria.

Det revolusjonære potensialet i religiøs aktivisme.

Mange fortsetter å mistro religioner som sådanne, siden vestlig forståelse av begreper som tro og rasjonalitet ble endret i opplysningstiden. Senere ble denne skepsisen eksportert til det globale sør gjennom kolonisystemer, som den byråkratiske staten og det kapitalistiske frie markedet, som begge fremmer en spesiell form for instrumentell rasjonalitet, ofte på bekostning av hva det vil si å være menneskelig. I stor grad er det der vi står i dag når det gjelder islam, iallfall knyttet til det som betraktes som radikale trekk ved religionen.

Sarah Marusek, forfatter og forsker ved Leeds University, satte seg fore å komme under huden på dette fenomenet og tilbrakte to år med etnografisk feltarbeid i Libanon. Resultatet av hennes forskning finner vi i Faith and Resistance: The Politics of Love and War in Lebanon. Boken fokuserer på sjia-islam, og spesielt på en av de mest utskjelte sjia-islamske grupperingene – Hizbollah.

Sosial bevegelse

Ifølge Marusek blir religion en revolusjonerende kraft når aktivistene nekter å forsone religionen med urettferdige forhold. Gjennom storparten av islamsk historie har sjiaene lengtet etter tilbakekomsten til den tolvte imamen, Mahdi, men har ikke ansett dette som noe som kan skje i denne verden – kun i den neste. Dette endret seg imidlertid i løpet av det 20. århundret, med periodens utbredte utopiske tenkning, og sjia-islam er blitt en frigjøringsteologi som søker frelse ved å se de dominerende ideene og praksisene i vestlig sekulær liberalisme gjennom religiøs eller mytisk optikk.

Vestlig sekulær liberalisme sett gjennom religiøs optikk.

En nøkkelperson i denne utviklingen er den irakiske ayatollaen Baqir al-Sadr (1935–80). Han søkte en …

Abonnement kr 195/kvartal


Kjære leser. Du har allerede lest månedens 4 frie artikler. Hva med å støtte NY TID ved å tegne et løpende online abonnement for fri tilgang til alle artiklene?


Legg igjen et innlegg

(Vi bruker Akismet for å redusere spam.)